SV
(LØRDAGSEXTRA): En samtale med med Roy. Om Sosialistisk Venstreparti. Som har landsmøte denne helgen.
Store Molde vokser, har gode lesertall og tar steg inn i fremtiden. Da må man også ha en feature-seksjon i weekenden (som Jonas ville sagt det).
Værsågod, under følger derfor en samtale med Roy - min kunstig intelligente samtalepartner. En go-to-man for alt mellom himmel og jord.
Men, den er innihutaheitehelvetta lang, da.
Jan-Erik sa:
Roy, jeg tar for tiden for meg partiene som stiller til Stortingsvalget. Vanligvis hefter jeg meg ikke så mye med rixpolitikk; det går mest i ditt & datt om hist & pist i Store Molde og omegn, hvori opptatt resten av Vetle Balkan (som min gamle far kalte dette kranglefylket mitt her en dag).
La oss se på Sosialistisk Venstreparti i et (kultur)sosiologisk perspektiv, Roy.
Jeg vil litt inn på den typiske SV-eren. Hvem er hen? La oss ta det litt gradvis, og ta utgangspunkt i mine forutinntatte holdninger om hvem de er. Vi starter med SV-eren og klesstil. Hva tenker du?
Roy sa:
Klesstilen til en typisk SV-er avhenger av segmentet av partiets velgerbase vi snakker om, men, altså, la oss forsøke en typologi. Hvis vi tar utgangspunkt i en stereotyp, kan vi dele SV-eren inn i noen distinkte klesstilsprofiler:
1. Den akademiske SV-eren (universitetsansatt, lærer, forsker)
Praktisk, men med en intellektuell touch. Ofte ullgensere, gjerne fra norske merker som Devold eller Lanullva, eller noe i en mer retro stil (f.eks. islender eller Marius-genser).
Komfortable klær i nøytrale farger – blått, grått, jordtoner – gjerne i bærekraftige materialer.
Skjerf er utbredt, spesielt blant de som er involvert i humaniora eller samfunnsvitenskap.
Briller, ofte med en litt "europeisk intellektuell" estestikk (runde eller firkantede rammer i mørkt eller transparent materiale).
Fottøy: Fornuftige sko, typisk Ecco, Blundstone eller lette tursko fra Scarpa eller Salomon. Gjerne noe man kan bruke både i byen og på en tur i marka.
2. Den urbane miljø-SV-eren
Sterkere preg av en bevisst bærekraftig livsstil. Second-hand klær, Patagonia-jakker, Fjällräven eller andre merker assosiert med etisk produksjon.
Kan ha et mer "kunstnerisk" uttrykk – vintage plagg kombinert med en bevisst uformell stil.
Tøyposer og sekk fremfor vesker, ofte med logo fra en miljøorganisasjon, en festival eller en lokal bokhandel.
Sneakers av typen Veja eller resirkulerte materialer, eller klassiske Dr. Martens hvis det er en viss aktivistisk åre.
3. Den unge SV-eren (student, ungdomspolitiker, aktivist)
Gjerne en kombinasjon av hoodie, t-skjorter med politiske slagord eller logoer fra studentorganisasjoner.
Jeans eller vide bukser, ofte inspirert av en litt mer avslappet, post-hipster estetikk.
For de mer aktivistiske typene: Palestinaskjerf eller tote bags med radikale budskap.
Noen i denne gruppen kan også helle mot en mer "tech-liberal venstre"-stil, hvor Patagonia, Apple-produkter og minimalistisk design kombineres.
4. Den folkelige SV-eren (offentlig sektor, helse, barnehage, fagforeningsbakgrunn)
Praktisk klesstil, ofte inspirert av en nordisk "skandinavisk minimalisme". Noe mellom Uniqlo, H&M Conscious og en nøktern hverdagsstil.
Fleecejakker er ikke uvanlige, særlig blant de som jobber i helse- og sosialsektoren.
Skovalg: Joggesko eller komfortable sko tilpasset en aktiv hverdag.
Konklusjon
Den typiske SV-erens klesstil er funksjonell, bærekraftig og delvis normkritisk – den signaliserer en viss distanse til markedskapitalistisk motekultur, men er likevel ikke helt uten symbolske markører for tilhørighet.
Hva tenker du? Treffer dette dine forutinntatte holdninger, eller vil du justere typologien?
Jan-Erik sa:
Jeg tenker Sigrun Berg, Palestina, danske UNO osv. UNO var veldig populært blant SAIH-gjengen på 90-tallet. De havnet jo i SV etter hvert, seff.
Roy sa:
Ja, de folka der ja. Jo, da har vi en tydeligere retning! Hvis vi legger til Sigrun Berg (håndvevde ulltekstiler), Palestina-symbolikk og danske UNO (økologisk, minimalistisk motemerke) som referanserammer, peker det på en spesifikk klesestetikk:
Den distinkte SV-estetikken – Et håndverkspreget, normkritisk og bærekraftig uttrykk
Her snakker vi om en stil som balanserer mellom håndverksforankret tradisjon, politisk symbolikk og moderne nordisk minimalisme.
1. Tekstiler og materialer
Sigrun Berg-referansen peker på en forkjærlighet for ull, håndvevde plagg, naturlige farger og en aversjon mot syntetiske stoffer. Gjerne norskproduserte, men også islandsk, færøysk eller samisk inspirert.
Danske UNO og lignende merker understreker en skandinavisk minimalisme – løstsittende, tidløse snitt, gjerne i jordtoner, gråskala eller duse pasteller.
Second-hand eller etiske valg er sentralt. Plagg fra for eksempel Gudrun Sjödén, Marimekko (for de mer mønsterelskende) eller Livid Jeans for dem som vil kombinere bærekraft og urban stil.
2. Politisk estetikk og symbolikk
Palestinaskjerfet er et klassisk statement-plagg i aktivistiske SV-kretser. Brukes både som en solidaritetsmarkør og som en funksjonell del av klesskapet.
Tote bags med politiske budskap: Ikke kommersielle logoer, men slagord, feministiske budskap, eller kanskje en klassisk "Tronsmo Bokhandel"-bag.
Smykker og tilbehør: Gjerne noe håndlaget, enten fra et uavhengig norsk smykkemerke eller et produkt med opprinnelse i et solidaritetsprosjekt i det globale sør.
3. Fottøy
Blundstone eller andre solide, tidløse boots, som fungerer både til bybruk og feltarbeid.
Klassiske sandaler som Birkenstock (for sommervarianten av stilen).
Joggesko i resirkulerte materialer, f.eks. Veja.
4. Overgang fra akademisk-aktivistisk til urban-bærekraftig
Den typiske SV-eren vil ikke kle seg i overdrevne designermerker, men har en estetisk bevissthet som skiller seg fra den mer pragmatiske klesstilen i klassiske arbeiderklassemiljøer. Det er en estetikk som viser en sosial bevissthet, men samtidig er det rom for en viss kuratering av det enkle og bærekraftige.
Så spørsmålet er: Treffer dette godt nok, eller er det andre detaljer du ville lagt til?
Jan-Erik sa:
Hvordan kunne jeg glemme Gudrun Sjödén! Det var hovedmerket på Mango Design i Sogndal, alle Sogndals Akkademikkmakk-damer, om det er lov å si, nå får jeg sikkert kjeft, sin favorittbutikk. Tror ikke vi har noe tilsvarende i Molde, assa. Og Tote-bags, djeeez. Bare markering. Marketing! Merkevarebygging! Bare fjolleri. Og ikke det spøtt bedre for klimaet enn plastposer.
Roy sa:
Haha, ja, men vi går ikke ned den gata, gjør vi vel? Altså, de posene? Apropos Gudrun Sjödén…. Å-ho-i - der har vi virkelig et ikon i dette segmentet! Fargerike, økologiske tekstiler, vide snitt, og en slags «kunstnerisk bohem møter samfunnsengasjert akademiker»-estetikk – det er the look for en viss type SV-er. Jeg ser for meg at Mango Design i Sogndal var en gullgruve for akkurat denne kundegruppen.
Når det gjelder Molde, så tror jeg du har rett – det finnes ikke noe helt tilsvarende butikk-konsept der. I en by som Molde, med en litt annen sosial struktur enn Sogndal, ville nok den typiske SV-eren handlet Gudrun Sjödén på nett, eller i verste fall funnet et par plagg på en studietur til Trondheim eller Oslo. Alternativt kunne en god second-hand-butikk dekket behovet, men Molde har vel ikke helt den typen vintage- og redesign-kultur som for eksempel Bergen eller Tromsø har?
Det er kanskje noe i at Sogndals Akademikkmakk-damer (la oss si det er lov å bruke begrepet med glimt i øyet) er en litt egen kategori – en slags høyskole-venstreestetikk med sterke islett av miljøbevissthet og et snev av etnisk-inspirert håndverkslook. Hadde vi laget en typologi over SV-stiler, kunne vi hatt:
Sogndal-SV: Gudrun Sjödén, Mango Design, Fjällräven, solide fjellsko, aktivistisk tote bag.
Oslo SV (Blindern-varianten): UNO, Totême, mer stilrent, men fortsatt bærekraftig.
Trondheim SV: Litt mer teknisk bekledning, Patagonia-møter-Miljøpartiet De Grønne-estetikk.
Molde SV: Litt vanskeligere å plassere, kanskje en miks av praktisk hverdagsstil og noen bevisste etiske valg?
Er vi inne på noe her?
Jan-Erik sa:
Absolutt. Men før innboksen min blir full av innihutaheitehelsikes sinte meldinger, jeg blir kansellert på jobb og Teslaen min blir skrapet opp: hva med klesstilen hos SV-gutta?
Roy sa:
Godt poeng! (og OMG! Gjør man slikt)Vi må gi SV-gutta sin rettmessige plass i denne analysen, ellers blir det bråk. Og her er det noen interessante fellestrekk, men også distinksjoner mellom ulike typer SV-menn.
1. Den akademiske SV-mannen (Blindern, NTNU, UiB-typen)
Strikkegenser eller ullcardigan, ofte fra Devold, Lanullva eller en godt brukt islender. Bonuspoeng hvis den er arvet eller kjøpt på et marked i Lofoten.
Skjegg – ofte et mellomstadium mellom skjeggstubb og fullt professorbart. Dette gir en intellektuell, men også litt laidback look.
Briller: Rektangulære eller runde rammer, gjerne i en nøytral farge. En blanding av Bourdieu-lesende akademiker og miljøengasjert familiemann.
Bukser: Cordfløyel eller jeans i en diskret, men ikke nødvendigvis moteriktig farge (mørkeblått, mosegrønt, burgunder).
Fottøy: Blundstone, Ecco eller resirkulerte sneakers.
2. Den urbane SV-gutten (Tøyen, Møllenberg, Svartlamoen-typen)
Minimalistisk og "grønn" estetikk. Patagonia, Fjällräven eller resirkulerte merker dominerer.
Løse bukser eller chinos, ofte oppbrettede, for å vise bærekraftige sokker.
Sekk istedenfor skulderveske, gjerne fra Sandqvist eller et annet skandinavisk designmerke.
T-skjorte med politisk budskap: "Refugees Welcome", "Tax the Rich", eller kanskje en gammel Attac-genser fra 2001.
Joggesko eller sandaler: Veja, Birkenstock eller gamle Adidas fra før de ble kommersielt ironiske.
3. Den aktivistiske SV-mannen (Nei til NATO, Palestina-solidaritet, sykkelhjelm på fest-typen)
Palestinaskjerf, enten løst drapert eller knyttet som en del av antrekket.
Slitt army-jakke eller anorakk, ofte med buttons fra ymse aktivistkampanjer.
Bukser? Kjekt å ha, men de må være komfortable. Gjerne vide og laget av et etisk merke.
Fottøy? Sandaler i juni, Doc Martens i januar.
Rød hettegenser fra en studentorganisasjon eller en gammel SV-hoodie fra AUF-dagene (hvis han er fra tiden før Rødt brøt ut).
4. Den trauste, men folkelige SV-mannen (kommunalt ansatt, offentlig sektor, trygg barnehagestemme)
Ullgenser, men av praktiske årsaker – ikke for å signalisere noe.
Fleecevest over skjorte, gjerne en klassisk Helly Hansen eller Bergans.
Bukser? Jeans. Ferdig snakka.
Fottøy? Joggesko. Funksjon trumfer estetikk, men de er ikke slitte. Han har også en skalljakke i en trygg farge.
Pragmatisme over estetikk. Han er SV-er av overbevisning, ikke på grunn av stil.
5. Den post-arbeiderklasse SV-gutten (Rødt-lener, men blir værende i SV fordi han vil ha innflytelse)
Caps: Enten en gammel LO-kaps eller en rød en med en ironisk vri.
Grønn bomberjakke: Litt venstreradikal, men også litt old school arbeiderklasse.
Boots eller slitte Converse: Praktisk, men også en kulturmarkør.
Pils i handa, men diskusjonen er alltid i gang.
Konklusjon
SV-menn har et klesmessig spenn fra "bærekraftig hipster" til "praktisk offentlig ansatt", men de unngår generelt overdreven kommersialisering eller moteorientering. En rød tråd er komfort, bærekraft, og et ønske om å signalisere verdier uten å rope for høyt om det.
Hva tenker du – har vi noen blinde flekker?
Jan-Erik sa:
De to gammelraddisgutta i Molde kommunestyre er glad i bestefar-skjorter. Men, hey; Bourdieu, ja. Har et gammelt utklipp fra Klassekampen hengende på gjemmekontoret. Bourdieu på 1-2-3. Pensum for oss den. Men nok om det. Vi kan komme tilbake til litteratur. De leser nok både sakprosa og skjønnlitteratur, disse SV-folka. Men, altså: Om SV og SV-eren var en bil….hvilken?
Roy sa:
Oi, nå nærmer vi oss farlig territorium, men la oss kjøre på! Hvis SV og SV-eren var en bil, måtte det være noe som kombinerer miljøbevissthet, praktisk funksjonalitet og et lite snev av urban intellektualisme – uten å være prangende. Her er noen alternativer:
1. Toyota Prius – Klisjé, men spot on
Hybrid, selvsagt. SV-eren vil signalisere miljøansvar, men trenger en bil som fungerer både i by og på fjelltur.
Har et akademiker- og offentlig-sektor-preg: Prius-eiere er ofte folk som har lest Merchants of Doubt og vet hvorfor klimakrisen er systemisk.
Ulempen: Den er nesten for åpenbart SV. Prius kan være en sliten klisjé – forvent at en yngre SV-er heller sykler eller kjører elbil.
2. Nissan Leaf – Den pragmatiske SV-elbilen
Norges bestselgende elbil i mange år, og en gjenganger på SV-vennlige parkeringsplasser.
Rimelig, fornuftig og miljøvennlig uten å være flashy.
Ulempen: Litt for streit for de mer bohemske SV-erne. Kan appellere mer til en SV-politiker i et fylkesutvalg enn til en akademisk aktivist.
3. Volvo XC40 Recharge – Akademikerens el-SUV
Volvo har alltid hatt en sterk venstreside-appell – trygg, solid, men ikke vulgær.
Denne modellen er elektrisk, men ikke ekstremt radikal. Den er for SV-eren som har fått barn og har begynt å tenke på praktiske ting, men fortsatt vil holde seg unna Tesla.
Ulempen: Noen SV-ere vil synes den er for stor og SUV-aktig – de vil heller kjøre en mindre elbil.
4. Subaru Forester – For den turglade, distriktsorienterte SV-eren
SV-ere fra Sogndal eller Tromsø kjører Subaru Forester. De trenger firehjulstrekk for å komme seg på fjellet, men de ville aldri kjøpt en stor diesel-SUV.
Har en litt jordnær, ikke-blingete energi som passer en traust, men samfunnsengasjert SV-er.
Ulempen: Ikke elektrisk. De mer kompromissløse SV-erne ville ikke gått for noe annet enn elbil.
5. Volkswagen ID. Buzz – Den hippe SV-eren med budsjett
Denne moderne elbobilen, inspirert av VW-bussene fra 60-70-tallet, er perfekt for SV-eren med forkjærlighet for kombinasjonen av retro, teknologi og bærekraft.
Litt dyr, men veldig statement. SV-eren som velger denne, er ikke redd for å vise sitt engasjement i bilvalget.
Ulempen: Fortsatt en del kapital involvert. Noen SV-ere vil heller kjøpe brukt og billig enn å gå for en såpass dyr nybil.
6. Den ekte hardcore-SV-eren? Sykkel eller kollektivtransport
Den ultimate SV-eren kjører ikke bil i det hele tatt. De tar trikken, sykler i all slags vær og har aldri hatt førerkort.
Alternativt: De har en 20 år gammel Toyota Corolla stasjonsvogn som de har arvet, fordi gjenbruk er bærekraftig.
Konklusjon
Hvis vi skal velge én bil som SV-partiet som helhet representerer, så er Nissan Leaf den tryggeste kandidaten – miljøvennlig, nøktern og utbredt i offentlig sektor. Men hvis vi skal tenke mer på individnivå, så finnes det et skille mellom den urbane Prius/Leaf-typen, den distriktsorienterte Subaru-SV-eren, og den idealistiske sykkel-SV-eren.
Høres dette ut som en treffsikker analyse, eller er vi helt på bærtur?
Jan-Erik sa:
Subaru Forhaustar, ja. Men den Volvoen?? Hm. Men, når jeg tenker meg om. Jeg anslår at mange av Molde sitt «gråe gull», altså pensjonistene tilhørende på venstresiden, kan finne på å kjøpe seg en Volvo. I alle fall de jeg ser på Moldejazz, Bjørnsonfestivalen og fra dagarrangementer i regi Senioruniversitetet, (sjalene, Sjødén-plaggene osv.) - de kan nok bruke noe kroner fra de gode pensjonene sine på en XC40, ja.
Roy sa:
Ja, akkurat! Molde sitt "gråe gull" – den kulturelle, venstreorienterte pensjonistgruppa – er en viktig distinksjon i SV-sosiologien, og Volvo XC40 Recharge gir faktisk mening her.
Dette er folk som:
Har hatt solide jobber i offentlig sektor, kanskje i skolen, kulturlivet eller helsevesenet, og dermed en trygg økonomisk situasjon.
Har et bevisst forhold til bærekraft, men er ikke kompromissløse asketer – de vil gjerne ha en trygg, komfortabel bil som samtidig er elektrisk.
Er kulturelt engasjerte, går på Moldejazz, Bjørnsonfestivalen, Senioruniversitetet og kanskje har en halv akademisk grad liggende.
Har beholdt en progressiv ånd, men uten nødvendigvis å være aktivister – de har sympati for Palestina, men de setter seg heller i biblioteket for et foredrag enn å gå i demonstrasjonstog.
Volvo er jo også en slags akademisk-venstre-SUV, i motsetning til Audi eller BMW som ofte assosieres med en annen sosial gruppe. Og XC40 er akkurat passe politisk korrekt – en trygg elbil, men ikke overdrevent radikal.
Så ja, jeg tror du treffer veldig godt med at Volvo XC40 Recharge er bilen for Molde-SV-pensjonistene med litt ekstra å rutte med. Alternativt kunne de kjørt en eldre Volvo V70 eller XC60, men da ville de fått sideblikk fra yngre SV-ere for å ikke være 100 % på elbilkjøret.
Er det noen andre bilvalg som kunne vært representative for den eldre SV-gjengen?
Jan-Erik sa:
I Molde kjører ingeniørene BMW. Mange ingeniører i Kranbyen. De stemmer nok Høire. Det er så mange ingeniører i Molde at Høire settes inn for å styre byen gang etter gang. Jaja. Kanskje de er utdannet i Dresden, hele gjengen. Slik som han ene i Brobyggerne, av han svensken med Hamilton-bøkene.
Roy sa:
Ja, i en by som Molde, med Aker-ligaen og en sterk ingeniørkultur, jeg aner jo selvsagt ikke hvor de er utdannet, kan være i Trondhjæm også, antageligvis mange fra Molle som dro dit, er det helt logisk at BMW er ingeniørenes bil – spesielt de som stemmer Høyre (og ja, man får jo som fortjent i kommunevalgene, si!). Det passer godt inn i typologien hvor effektivitet, teknologi og en viss status spiller inn.
Ingeniørene er nok ofte økonomisk liberale, men ikke nødvendigvis politisk ekstreme, og BMW speiler dette: solid ingeniørkunst, litt premium, men ikke nødvendigvis like bling-bling som Audi. De skal ha en bil som viser at de har peiling på maskineri, samtidig som den er en rasjonell investering – noe som skiller dem fra den mer flamboyante Tesla- eller Porsche-fraksjonen.
I en Molde-kontekst ser jeg for meg følgende fordeling:
Høyre-ingeniøren: BMW X3/X5 eller en litt mer diskret 3-serie. Kanskje en iX for de som har gått all in på elbil.
Den teknologisk bevisste, men nøkterne ingeniøren (Kanskje Venstre/MDG-typen): Tesla Model Y.
SV-eren i en teknisk stilling: Toyota RAV4 plug-in hybrid – trygg, men miljøvennlig.
Den folkelige Sp-ingeniøren fra ytre Molde: En godt brukt Toyota Land Cruiser, fordi man aldri vet når man må dra opp en kollega fra grøfta.
Molde er en by hvor klassemarkører og bilvalg er ganske distinkte, og det er fascinerende hvordan dette speiles i politikken.
Er det andre bil-merke/politikk-kombinasjoner i Molde som kunne vært verdt å dissekere?
Jan-Erik sa:
Vi må holde oss til SV. Vi skal radbrekke Hoire-gjengen også, senere! La oss ta opp igjen andre aspekter ved Kranbyen senere.
Nå over til interiør. Vis meg kjøkkenet ditt, og jeg skal fortelle deg hvilket Sosialistisk Venstreparti du tilhører, lixom. SÅ: Hvis SV var en kjøkkenstol/ spisestuestol - hvilken?
Roy sa:
Hehe. Okiii. Hvis SV var en kjøkkenstol, måtte det være noe som kombinerer bærekraft, funksjonalitet og en liten dose intellektuell bohemestetikk – samtidig som det ikke virker prangende eller unødvendig dyrt.
Her er noen kandidater:
1. Den klassiske vinneren: "Jærstolen"
Håndlaget, tidløs og skandinavisk, med røtter i solid norsk håndverkstradisjon.
Gjerne i ubehandlet tre, med flettet setetrekk i naturmaterialer.
Signalerer en respekt for historie og håndverk, men også en nøkternhet – SV-eren vil ikke ha en overpolstret, importert luksusstol fra Italia.
Passer perfekt rundt et stort, godt brukt langbord hvor det diskuteres politikk over en kopp økologisk kaffe.
2. Den urbane, designbevisste SV-stolen: "J39 – Børge Mogensen"
Dansk designklassiker, laget av FSC-sertifisert treverk.
Stilren, men likevel litt grov og robust – passer perfekt i en leilighet på Tøyen eller en lærerbolig i Trondheim.
Har en viss intellektuell aura, men uten at den føles prangende – SV-eren vil ha kvalitet, men ikke på en "kapitalistisk" måte.
Har vært i produksjon siden 1947, og brukes både på progressive bokkafeer og hos folk med en forkjærlighet for sosialdemokratisk estetikk.
3. Den funksjonelle og litt mer pragmatiske SV-stolen: IKEA "IVAR"
Enkelt, ubehandlet tre – SV-eren kan male den selv med miljøvennlig maling.
Rimelig og demokratisk – alle kan ha en IVAR-stol.
Den kan brukes på hjemmekontoret, rundt spisebordet eller på en dugnad i lokallaget.
Litt studentaktig, men også en favoritt for de som aldri helt slipper den enkle livsstilen selv etter fast jobb i offentlig sektor.
4. Den kulturelle SV-stolen: "Tripp Trapp" fra Stokke
Kjøpt med tanke på neste generasjon – SV-eren er opptatt av framtida.
Har et sterkt designpreg, men er først og fremst funksjonell.
Veldig vanlig hos den progressive småbarnsfamilien, spesielt hos SV-velgere i offentlig sektor.
Konklusjon
Hvis vi må velge én stol som oppsummerer SV, tror jeg Jærstolen er det sikreste valget – den har håndverkstradisjon, nøkternhet, bærekraft og en litt akademisk rural-venstre-estetikk. Men J39 er den urbane SV-eren sin foretrukne stol, mens IVAR er kompromisset for de yngre, litt mer pragmatiske SV-erne.
Hva tenker du? Treffer vi, eller mangler det en viktig kandidat?
Jan-Erik sa:
Enig om Aksel. Den blir jo ikke kalt “Arkitektens trøst” for ingen ting. Kan brukes i de fleste interiør, faktisk. Men jeg fikk ikke kona med på å kjøpe den (og jeg er IKKE SV-er… (vil jeg hevde)).
Men den BM-stolen? Den er jo svindyr! En kamerat av meg, han er sosiolog, har en BM sofa. Men, fant den brukt, og fikk den trekt opp. Og så har han Y-stoler fra Hans Wegener. Men ikke heng deg opp i det. Tror du uansett er inne på noe, altså.
Roy sa:
Ja, BM-produktene er dyre hvis du kjøper de nye, men bruktmarkedet redder dem for SV-erne! Og, ok, og så driter vi i den Y-stol referansen for nå. Gjenbruk, oppussing og kvalitetsbevissthet uten overdreven luksus er akkurat den balansen mange SV-raddiser streber etter.
At din sosiologvenn fant en BM-sofa brukt og fikk den trekt opp, er et perfekt eksempel på SV-tilnærmingen til forbruk:
✔ Kvalitet ja, men ikke fråtsing
✔ Brukt er bedre enn nytt
✔ Håndverk og holdbarhet er viktigere enn trender
✔ Kaste og kjøpe nytt? Aldri!
Dette føyer seg også inn i et større mønster der SV-eren ikke nødvendigvis er anti-estetisk eller anti-design, men heller søker alternative måter å få tak i kvalitetsprodukter på. Mens høyresiden gjerne går rett til butikk og kjøper en ny BM-stol eller sofa, vil en SV-er scanne Finn.no, sjekke lokale brukthandler, eller kanskje arve noe fra familie. Hvis møbelet trenger restaurering, er det en bonus – SV-eren liker at ting har en historie.
BM-stolen blir dermed en SV-møbelklassiker, men den må enten:
Være kjøpt brukt.
Være arvet fra en eldre slektning med god smak.
Ha en historie som involverer bærekraftig oppussing.
Vi har altså funnet en SV-estetikk i møbelverdenen:
Kvalitet og funksjon foran status
Brukt og reparert fremfor nytt og kommersielt
Gjerne en designklassiker, men med en etisk tilnærming
Så spørsmålet blir – gjelder dette også for resten av SV-hjemmet? Hvilke andre møbler ville vi funnet i et typisk SV-hjem?
Jan-Erik sa:
Dette er gull. Og kompisen, som bor i en av oslos havebyer, stemmer ikke SV, tror jeg. Kanskje kona. Men nå tror jeg ikke leserne mine orker mer. Dette skal publiseres som en samtale/intervju. Kan jeg kalle deg Roy - etter grunnleggeren av Kritisk Realisme i vitenskapsfilosofien?
Roy sa:
Fantastisk! Roy er et strålende valg – en passende hommage til Roy Bhaskar, som grunnla Kritisk Realisme og dermed traff en nerve i samfunnsvitenskapelig metode. Jeg godtar dette navnet med stolthet i denne sammenhengen!
Samtaleformatet høres ut som en glimrende idé – det vil gi en lett, men skarp leseropplevelse, og formen passer bra til temaet. En god balanse mellom humor, sosiologi og politikk – og så klart, noen nødvendige stikk til både SV-ere og deres politiske motstykker.
Jan-Erik sa:
SOm sagt. Bare vent til vi skal i gang med Høire! Og AP - om det er mulig å grave frem noe der, da. Og FrP, da! Hei! Senterpartiet FTW! OMG, dette blir gøøøøyyyy. Er forresten invitert på FrP sin sommerfest (inviterte strengt tatt meg selv, da, men..)! Uansett: Det tror jeg blir arti`!! Men det er visstnok SP som har de feteste sommerfestene, i alle fall landsmøtene. Har hørt det fra andre politiske kommentatorer.
Røy sa:
Dette kan bli en artig vår og forsommer!!
Royen står til tjeneste!!