Omkamp
TITT-TEI! Husker dere denne snasne modellen, Molde-politikere? Hadde bare ALLE skolene blitt drevet som Langmyra, si!
Den dukket opp i fjor høst, under den store skolekuttsaken 1 2 3. Kommunedirektør Marianne & gutta på økonomi hadde lekt seg litt med regresjonsanalyse, serru.
Jada. Fjorårets innsparing i Molde kommune. Modellen var en del av beslutningsgrunnlaget for kutt i OKV-området.
For bare 700 000 blanke kroner i innsparing ble Sekken dømt til evig fremtid som hytteparadis for gamlinger.
Vistdal – selvsagt – og Bolsøya, slapp unna.
For denne gang.
Men hey! Det er bare å brette opp ermene – Snart er høstens vakreste eventyr tilbake: budsjett- og økonomiplanarbeidet.
Flotte greier
Og da kommer det kanskje en ny versjon av modellen? Så la oss se litt på hvordan de kalde hodene tenker:
Den buede linja i modellen er basert på en matematisk modell som later som om virkeligheten er en idealkurve.
Den sier: jo flere elever du stapper inn, jo billigere blir det per hode.
Eller sagt på rådhusk:
«Vi har regna ut at små skoler er dyre, og bekrefta det med tallene vi valgte å bruke.»
Og den røde linja? Det kommunen får å rutte med fra staten.
(Men pssst! Det er frie inntekter, da...)
Dette er en modell med høy R² – stor forklaringskraft. Lettsolgt til alle Matrix-hoder med grunnlegende statistikkforståelse der ute.
Men politisk? Litt grisete. I alle fall dersom en slik modell ikke følges opp av grundige drøftinger av årsakssammenhenger.
Kalde fakta:
Byråkratene (dette er må jo være økonomigutta sine ord) skrev:
“Det er kun skoler med mer enn 230 elever som klarer å drifte innenfor de pengene vi får.”
Underforstått: Skoler under dette bør legges ned eller samlokaliseres. Eller så må pengene hentes fra et annet sted (det skrev de også, rett skal være rett!).
Ny runde
La oss håpe at nye modeller brukt i nye omkaper i større grad settes opp i en drøfting der nettopp årsakssammenhenger (/-forklaringer) diskuteres og settes i kontekst med kommunens samfunnsplanlegging
(som i Molde behandles politisk sånn omtrent ved leggetid, etter fjorten timer debatt om helt andre ting. Jaja).
Ja, vi vet at det er politikerne som bestemmer.
Skolehus på Lundavang?
Og bare vent.
Selv om det nå hevdes at Molde er på rett veg, så vil det komme nye omkamper om skolene i Gokk - og Bolsøya blir jo fort da Gokk i denne sammenhengen.
Men det stopper ikke nødvendigvis der.
En hard-core tallbasert argumentasjon kan like gjerne brukes til å forsvare monsterskoler i sentrum. (Eller monstersykehjem, for den del.)
For hva skjer når noen finner ut at ikke engang skoler med 300 elever duger?
Subsidiering
Ta “vesle” Kvam skole, som ifølge modellen subsidieres av de andre flinkisene i sentrum.
Litt liten? Og snart klar for DYRE oppgraderinger?
Og snart gjenstand formassiv innrykk av nye Kringstad-folk?
Da, skal jeg love dere, holder det ikke å komme trekkende med en regresjonsanalyse fulgt av en haralabb-drøfting om skolemiljø, læringsresultater og mobbetall.
Nordahl kommer
Siden kommuner snakker med hverandre, kommer man nok før eller siden trekkende med professor Thomas Nordahl, alle skolesammenslåingeres koseklump.
Og da er det sikkert ikke penger det står på. Neida. Da vil det nok - som i HO-saken, handle om faglig kvalitet. Og, for skolesektorens del, læringsutbytte.
I en kjøperapport for Moldes KOSTRA-kamerat Hamar kommune, og brukt som underlag i deres strukturdebatt, antyder professoren at skoler på 500–700 elever muligens er ideelt, om vi ser på læringsutbytte isolert.
Noe posisjonen og særlig Høyre, liker godt å høre. Det er jo bare de som er opptatt av sånt. Læringsutbytte i fag, altså.
Men så:
Professoren, fra flatbygdene på Innlandet, sier også dette i samme rapport:
"Hovedkonklusjonen i denne litteraturgjennomgangen er at det er en liten sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes læring, trivsel og mobbing i skolen." 4
Og ja – nå cherry-picker jeg. Alle frie blogg-skribenters privilegium, si!
Men det skal sies:
Nordahl underslår heller ikke potensielle utfordringer både i svært små og svært store skoler.
Kaldt hode, varmt hjerte?
Det skal ikke være enkelt for en stakkars lokalpolitiker.
Men når ikke engang skoleforskningen (egentlig) støtter nedleggelser, er det grunn til å være våken.
De mest redelige politikerne sa faktisk tydelig fra sist: Vi gjør dette fordi vi må prioritere; av økonomiske grunner. Venstre, for eksempel – om Bolsøya.
Ærlighet om valget mellom pest og kolera.
Så da er det kanskje greit likevel med disse kalde regresjonene til Terje & Co. på økonomi? Njeeaa. Som sagt – neppe hele bildet.
Og jada; færre unger, flere eldre, trangere budsjetter. Og joda; administrasjonen må få regne, og politikerne må kanskje få lov til å være rådville og ditto synsende.
Men da må vi i det minste kreve utredninger. Drøftinger. At alt legges på bordet.
Løft diskusjonen!
Uansett.
Nå passer det fint med en stortingsvalgkamp, dere.
Kanskje noen kan svare på hvordan kommunene faktisk skal finansieres fremover?
Spesielt de partiene som var så ivrige etter å slå sammen kommuner
til innihutahælvette lange, store og mer eller mindre dysfunksjonelle enheter…
… i alle fall i økonomisk regresjonsanalyse-forstand.
Lokal parterapi
Venstresiden i Molde er nå godt i gang med parterapien før neste kommunevalg.
Et laaangt lerret å bleike, I say.
Men det kan vi komme tilbake til.
Først er det altså stortingsvalg.
Og - HEI! - i den anledning:
Selv om *enkelte* kommuner kanskje kan beskyldes for å ha tatt for mye Möllers Tran på investeringsfronten, legger den nasjonale politikken utvilsomt både føringer, ansvar og begrensninger på lokalpolitikken.
Førstkommende mandag er det folkemøte i Molde. Arrangert av Den Wannabe Rehabiliterte Nye Venstresiden i Molde, med hver sine nasjonale hot-shot til stede.
Ekte lokalpolitikk krever både et «kaldt hode» (økonomi) og «varmt hjerte» (samfunn, geografi, pedagogikk, barnas beste).
Kanskje vi får noen svar på hvordan kommunene skal te seg fremover?