Møreaksen V2
MØRE OG ROMSDAL: Fram med sjampisen - Nasjonal transportplan (NTP) er klar, og Møreaksen er inne i første seksårsperiode!
Neida!
Planen er jo ikke klar til publisering. Og E39 Ålesund - Molde, det de fleste omtaler som Møreaksen, er ikke erklært inne og oppstartsklar.
Ikke enda. Og i alle fall ikke offisielt.
Men vi må spørre oss om akkurat dette prosjektet - Møreaksen - nå er kommet til The Point of No Return.
Har mån låst seg inn i noe man ikke kommer ut av? Et omfattende planleggingsarbeid er lagt ned. Over flere ti-år.
Samtidig aner vi en viss dreining i hvordan vi i Norge ser på utbygging av det største vegprosjektene.
Det er noe på gang.
Derfor kan det for Møreaksen sin del vere lurt å se etter nye muligheter. Både hva angår omfang og aktører.
Nasjonal transportplan (NTP)
Det har vært en intens arbeidshøst for vegplanleggerne i Statens vegvesen (SVV), Nye veier og alle interessentene i økosystemet rundt:
Byråkrater, politikere og eksterne lobbyister.
Ny NTP skal legges frem til våren, ett år tidligere enn planlagt. Dette begrunnes i utfordringer både nasjonalt og internasjonalt.
Aktørene har på ulike vis bidratt til å få på plass prioriteringene for statens veginvesteringer i årene fremover.
Det er trolig allerede nå bestemt hvilke prosjekter som kommer med i den første seksårsperioden av den syvende NTP`en.
Alt handler om en plass der.
Ghostwriters
Formelt er det Samferdselsdepartementet som skriver og er avsender av NTP`en, som er en Melding til Stortinget (Meld.St.).
Men i praksis er hele denne planen ført i pennen av planleggerne i våre seks transportetater.
På Stortinget blir planen vedtatt “lagt til protokoll”, noe som er helt vanlig i behandlingen av alle slike meldinger.
Stortinget gir de facto en marsjordre til Regjeringen om hvilke prosjekter som skal settes opp på de årlige statsbudsjettene i perioden.
Det har vært tradisjon for at Regjeringen følger opp premissene lagt i NTP.
I Møre og Romsdal er spørsmålene mange
Er Møreaksen inne i første NTP-periode? Kommer oppstartsmidlene i år?
Mange på Sunnmøre og Nordmøre har vært skeptiske til prosjektet - ja, beint fram avlyst det etter at det av ulike årsaker har dratt lengre ut i tid enn først antatt.
Vi lar akkurat den delen av soga, bråket og bråkets aktører, ligge.
Men oppsummert har kritikken vært todelt: planleggingen og omfanget. Blant annet at prosjektet over tid har blitt fikset og pyntet på for å fremstå bedre enn det er.
Til tross for alle gamle og nye innvendinger er det likevel ting som tyder på at den ferjefrie fjordkryssingen over Romsdalsfjorden via Møreaksen kommer.
Om enn i en annen utgave enn den som en gang i tiden ble solgt inn.
Nye ordrer
Det er lenge siden vi snakket om firefeltsvei med høy fart og en voldsom besparelse av reisetid i og mellom regioner langs E39.
Målet var klart: gjennom massiv vegutbygging ville man utvikle sterke regionale og lokale bo-og arbeidsmarked oppover kysten.
Men det ble etter hvert veldig dyrt.
På ordre fra Oslo ble prosjektet i vårt område for en tid tilbake “knadd” ned til et nivå som klinger bedre… i Oslo.
40% kostnadsreduksjon, ble det sagt.
Rett nok med reguleringsmessige opsjoner om mulig utvidelse fra om lag 2050.
Og i SVV sin planleggingsorganisasjon gjør de jo alltid som de får beskjed om fra etatsledelsen.
Som på sin side får sine signal fra departementet. Som på sin side…osv.
Til arbeid!
Først handlet det altså mest om å få ned kostnadene. Men tiltakets effekt på klima- og miljø/natur har også vært viktig.
To premiss som ikke akkurat har svekket seg den aller siste tiden, for å si det mildt.
Etter hvert som både utfordringene og motstanden har kommet som perler på en snor, har man tilpasset planleggingen deretter.
Det er slik man gjør det. Knar prosjektene.
Takk og pris for planleggingsmidlene, si.
Stoppe - fikse - gå videre
Et nedknadd E39 Ålesund - Molde (Møreaksen), som prosjektet het et par NTP´er tilbake, ser nå mindre dårlig ut når det gjelder samfunnsøkonomisk nytte.
Uten at det noen gang har betydd særlig mye når man på Stortinget har bevilget penger til infrastruktur ute i Gokk.
Nå er dette prosjektet, og i alle fall selve fjordkryssingen, tilsynelatende optimalisert med tanke på areal- og materialbruk.
Og det har beholdt plassen sin i NTP, når det først kom inn, med årlige planleggingsmidler via statsbudsjettet.
Prosjekters tilpasning til endrede realiteter (og/eller dårlig eller spekulativ planlegging) blir av forskere omtalt med begrepene "Lock-in" og "Break-Fix".
Gjensidig avhengighet
Møre og Romsdal fylkeskommune kvir seg heller ikke for å brenne av milliarder for å skaffe noen få tusen innbyggere fastlandssamband.
Og la oss skynde oss å legge til: Denne gangen vil Aukra kommune spytte inn en milliard, etter å ha tent seg søkkrik på eiendomsskatten fra gassanlegget der ute.
En fylkesvegtilkobling til Gossen i Aukra kommune har hele tiden ligget som et premiss for det statlige E39-prosjektet.
De to prosjektene er gjensidig avhengige av hverandre.
Det ene trenger å bli kvitt tunnelmasse på en kortreist måte - det andre trenger denne massen for å lage fyllinger. Begge prosjektene trenger hverandres trafikkgrunnlag.
Blir det ikke det ene, blir det ikke det andre. Og det hele er slett ikke helt beint fram.
Noen har snakket sammen
Et annet åpenbart tegn på at man i denne saken har kommet i innlåsing og må fixe på prosjektene, kom for ikke lenge siden.
Det ovenfor nevnte intense arbeidshøsten for aktørene har tydeligvis resultert i en fix løsning som kan endre prosjektet i vår sak.
Et forslag har blitt lagt på bordet:
Vegtilkomsten til samfunnskritiske installasjoner i Norge - som gassanlegget på Gossen - bør være et statlig ansvar.
Slike veger bør derfor omklassifiseres fra fylkesveg til riksveg, sies det. Og E39 er per definisjon en riksveg.
Den gordiske knuten
For alle tilhengere av Møreaksen/Kjerringsundet-komplekset kommer den fixe løsningen som manna fra himmelen.
Vi kan formerlig høre Champagne-korkene sprette på Fylkeshuset i Molde. Og det handler ikke bare om det økonomiske ansvaret.
Å gjøre den planlagte fylkesvegen over Kjerringsundet til en riksveg, i form av en arm på E39 Møreaksen, vil nemlig kutte en diger gordisk knute:
Problemet med timesregelen.
Gossingene vil ha fritak for bompenger når de passerer det statlige prosjektet Møreaksen (Julsundbrua) på E39.
Rett og slett fordi de (om de skal direkte videre til fastlandet, f.eks. på bytur til Molde) allerede har betalt bompenger på det fylkeskommunale prosjektet Kjerringsundet.
Ikke mulig å kombinere
Problemet er bare det at det ikke er lov å kombinere takstpolitikk mellom to ulike prosjekter (to bompengeproposisjoner). Om dette har det vært utstrakt korrespondanse mellom aktørene.
Dersom folk fra Gossen på snarvisitt til fastlandet må betale dobbelt opp med bompenger, utfordres den lokale legitimiteten.
Gjennom våre folkevalgte organer har man i vårt tilfelle hatt lokal tilslutning til prosjektet, noe departementet legger avgjørende vekt på.
Men legitimiteten lokalt er stadig under angrep.
Det er mer
La oss ta høyde for at den gordiske knuten på øyene blir løst med et realt statlig øksehogg.
Holder den lokale forankringen sånn ellers langs E39-trasseen helt inn til kommende NTP og statsbudsjett?
På Romsdal-siden av Ørskogfjellet er alt klappet og lokalpolitisk klart.
Den statlige E39-satsingen inn til og forbi/bak/gjennom (stryk det som ikke passer) Molde er reguleringsmessig i boks - traseen er byggeklar.
På Sunnmøre-siden derimot, har det vært mer knotete. Her er SVV og Ålesund kommune langt fra ferdig med reguleringsprosessene.
De blir ikke helt enige om traseer der nede. Og slikt må jo (helst) på plass før innpass i NTP - og i alle fall før bompengeproposisjon og oppstartsmidler på statsbudsjettet.
Fixe mer?
E39-traseen videre sørover fra Ørskogfjellet avgjør plasseringen av et toplanskryss for avkjørsel ned til Vik.
Derfor har SVV i samarbeid med Ålesund og Vestnes kommuner nå lagt reguleringen for strekket Ørskogfjellet-Vik 800 meter inn i Vestnes kommune.
Møreaksen har på kort sikt i realiteten endret seg til å handle om strekningen Ørskogfjellet - Molde.
Så får man bare ta jobben med å diskutere ferdig med sunnmøringene på resten av E39 (og E136) sørover.
Det kan ta tid.
Full gass i Gokk
Og lang tid har det allerede tatt.
Hele poenget med den nå over 20 år gamle ideen om å lage en nasjonal transportplan, har vært å sikre langsiktiget.
Uansett om prosjektene holder til i Gokk (der har de utholdenhet), og uavhengig av om prosjektet har blitt stoppet og fixet på underveis:
Vi har lagt oss til vanen å bygge de prosjektene som har klart å komme seg inn i lysløypa hele vegen til NTP.
Men så var det jo dette med at verden er i endring, da. Vi må trolig fixe mer på dette her.
Det finnes løsninger
Vil vi se en endring i både SVV og Nye Veier sine mandat og oppdrag i vårt område?
Det vet vi jo ikke før vi får se NTP`en. Men det er fullt mulig.
Prosjektet er kommet til et punkt der det handler om å finne løsninger som alle tenkelige interessenter kan bli litt fornøyd med. Eller litt mindre misfornøyd.
Fra offisielt hold kan et delvis omarbeidet opplegg for fjordkryssingen i Romsdal lett begrunnes. Det er bare å ta tak i noen av de ovenfor nevnte “nyoppståtte” nasjonale og internasjonale utfordringene:
Økonomi (har du lest Perspektivmeldingen?),
klima/miljø (har du lest FNs klimarapporter?), og
sikkerhet og samfunnsberedskap (har du lest nyheter i det siste?)
Økonomisk sett er det alltid mer å hente. Klima- og miljøfolket vil juble for hver kvadratmeter land spart. Og, ikke minst, man må i fremtiden tilpasse seg en stadig mer ustabil verden sikkerhetspolitisk.
Politisk pynting
Den ferjefrie fjordkryssingen på E39, Møreaksen, kan lett settes på skinner (igjen). Noe det hele vegen har vært konsensus om blant styringspartienes realpolitikere både lokalt, regionalt og nasjonalt.
Og vær du sikker:
Departementet, stortingspolitikerne, regionale og lokale politikere, samt den strategiske ledelsen i SVV og Nye veier har fått med seg det som skjer i Møre og Romsdal.
ALt har ligget til rette for å justere på prosjektene. Og nå er mesteparten av NTP altså klar.
Samferdselsdepartementet skal frem til mars/april, når planen legges frem, kun foreta småjusteringer.
Regjeringens politiske fotavtrykk i planen skal på plass:
Tidenes mest klimavennlige plan.
Og pengebruken er tatt ned.
E39 Ålesund- Molde (Møreaksen), “versjon 2”
En (i realiteten) innlåst, stoppet og fixet E39 Ålesund - Molde (Møreaksen), kan gi styringspartienes realpolitikere både lokalt, regionalt og nasjonalt de de trenger:
En plassering i den viktige første seksårsperioden av NTP (gitt at de ikke endrer hele oppsettet..). Og oppstartsbevilgning helst FØR neste valg.
Se godt på kartillustrasjonene nedenfor, og la oss tenke høyt og synse litt om praktiske løsninger:
Bildet over viser reguleringsplanen på Ørskogfjellet (Ørskog-Vik) for nye E39. På kartet vises både det forkastede K3-alternativet, og det endelige K2.1 B.
Vegstrekningen Skorgedalen-Remmen forblir uforandret. De fleste legfolk vil hevde at dette er en meget god veg.
Legg merke til at SVV og Vestnes kommune tar det for gitt at ny veg Remmen - Vik blir arm av E136. Hvem skal bygge denne?
Dagens oppdrag til Nye Veier sier “fra Dombås til Vestnes”. Men hva er “Vestnes”?
En ny mulig arbeidsdeling er fullt mulig å se for seg. Og den kan lett inkludere både armen mot Møreaksen og også Skorgedalen…
Slik sparer man store kostnader og areal. Man slipper å ta jomfruelig land i bruk (unntatt armen, som blir en rask veg i dagen), og ikke minst: man slipper en lang tunnel.
Og nå tenker nok mange:
Hele poenget med den nye tunnellen oppover til Ørskogfjellet er jo å kutte reisetid! Men regn litt på det.
Man har jo allerede bestemt seg for å ta store deler av Ørskogfjellet i bruk (K2-akternativet). Hvor ikke like godt resten nedover også?
Nye Veier kan fint ta hele greia fra Tresfjordbrua, oppover Skorgedalen og, om ønskelig, helt til Ålesund - inkludert en splitter ny og rask E136 arm i dagen mellom Tresfjordbrua og tunnelinnslaget på Vik.
Så har vi selve fjordkryssingen og tilkoplingen til Gossen, via Kjerringsundet:
Kjerringsundet har blitt presentert som en fylkeskommunal selvfinansiert no-brainer.
Hele dette prosjektet kan SVV bygge som planlagt. Men nå med staten som prosjekteier for hele greia:
Milliardtilskuddet fra gass-rikingene i Aukra kan overføres staten, som dermed får lokal drahjelp hva angår tilkomsten til samfunnskritiske installasjoner.
Har de styrende i Oslo allerede delt ut kortstokken på nytt?
Både Statens vegvesen og Nye Veier gjør det de får beskjed om. De er vant til at mandat og oppgaver endrer seg.
Noen vil nok hevde at SVV er best på de største og mest kompliserte infrastrukturprosjektene.
Og at Nye Veier har sin styrke i å optimalisere eksisterende veger.
Svaret på alt dette kommer altså i den nye NTP´en ut på vårparten, i mars/april.
Dersom staten mot formodning IKKE har tenkt å satse på lenge planlagte fjordkryssinger, må dette kommuniseres klart og tydelig i neste NTP.
2024 blir et skjebnesvangert år for den ferjefrie fjordkryssingen i Romsdal.