Milepæler
Konsulentene kommer (tilbake)!
MOLDE/SKÅLA: Under her ser du kommunens actionplan for et strategiprosjekt som ble politisk bestilt allerede i 2021.
Prosjektet ble første gang synliggjort i form av PwC-rapporten høsten 2023.
I mars 2024 ble saken fulgt opp og presisert:
“Langsiktig strategi for utvikling, lokalisering og dimensjonering av de kommunale institusjonene og botilbud - oppfølging”.
(Jada. Også dette innlegget handler om flyttingen av 17 sykehjemsplasser fra Skåla i Molde til Eidsvåg i Molde. Så om du blir med videre har du sikkert allerede lest denne og denne).
Nå - i mars 2024, ble det også klart og tydelig at begrepet "planlegging" (ikke "utredning", som FrP foreslo å kalle det) av et "helsehus" på Lundavang skal utføres.
Elefanten i rommet
Her er vi trolig ved kjernen av hele sykehjemsdebatten i Molde:
Tiltak 1 - Planlegging av Helsehus på Lundavang.
Et del-tiltak som i realiteten slår i hel flere av de andre tiltakene i samme plan.
Kommunedirektøren prøvde å si noe om dette i innstillingen i mars 2024:
Kommunedirektøren konstaterer at formannskapet presiserer at helsehuset skal lokaliseres til Lundavangområdet. Dette snevrer inn utredningene som bør gjennomføres.
Og nå skal kommunen med (mer) hjelp fra PwC følge denne for å lage en endelig plan for fremtidens helse- og omsorgstjenester i Molde.
Konsulentene kommer! (tilbake)
Som en konsekvens av vedtaket om å gå i gang med denne store utredningen (inkl. planlegging for Tiltak 1), er det nå altså avgjort:
PwC får jobben med å prosjektlede flere av tiltakene.
Følgende kunnskapsgrunnlag ligger til grunn før de setter i gang:
Kommunestyrets vedtak i sak 25/24 fra mars i år (oppstartsvedtaket)
PwC-rapporten
Tilstandsanalyser for helse- og omsorgsbyggene i kommunen
Milepælsplan (som vist over)
(+ alt det andre formelle i slike anbud)
I tillegg må de naturlig nok forholde seg til vedtaket i juni i år, der man har forskuttert utredningene ved å legge ned 17 plasser på Skåla.
Og de leser seg vel litt opp på mediedekningen også.
Har de et godt og klart grunnlag for å sette i gang?
Godt utredet?
Vi må tilbake til Skåla-saken.
Man kan alltid si at man som politikere må kunne fatte budsjettmessige vedtak selv om man har andre langsiktig pågående prosjekt i gang.
Ja, det kan man. Men ikke uten et snev av utredning av konsekvenser.
I vår sak har man i hurten & sturten fått frem 5 - fem - linjer i sak “PS-50/24 - Tiltak for økonomisk balanse 2024”:
De 17 plassene på Skåla sykehjem flyttes til Nesset sykehjem. Dette gir mer fleksibel drift når tjenestetilbudet blir ensartet. Bruk av personell på tvers av avdelinger kan gi reduserte lønnsutgifter. Alternativ bruk av Skåla sykehjem vil kunne medføre flytting av små bofellesskap innen bo- og habiliteringstjenester til Skåla. Dette vil kunne gi god samdrift og økonomisk effekt. Men vi vil vurdere også andre alternativer i prosessen.
Så kan det godt være noen gode argumenter her.
Hva vet vi?
Både kommunen selv og deres konsulenter i PwC har funnet frem allmenn tilgjengelig informasjon.
Blant andre er Helsepersonellkommisjonens NOU populær som referanse. Og den er klar på at man må endre måten man jobber på. 1
Spesielt er kommisjonen opptatt av arbeidsdeling. Men det er ikke noe tegn på at kommisjonen med dette påkaller arbeidsdeling på institusjonsnivå. (“rendyrking”, som de kalte det i vedtaket 20. juni).
Og rendyrking av institusjoner etterlyses heller ikke verken i Nasjonal Demensplan 20252, eller Nasjonal helse- og samordningsplan 20253.
(Noen må gjerne lete dypere, og etterprøve denne påstanden.)
Arbeidsdeling mellom faggrupper, derimot, blir viktig i fremtiden. Hele sektoren må tenke nytt.
Hilsen de offentlige utredningene.
Synergier?
Så dersom målet med en omorganisering er faglige synergier, er det minste man kan gjøre å ta med alle parter på råd.
Dette vet vi ikke har skjedd på Skåla, i alle fall.
For eksempel undersøke dynamikken mellom hjemmetjenesten og sykehjemsavdelingen på Skåla.
Hvilke synergier kan oppstå ved en ytterligere utvidelse?
Er dette undersøkt?
Svar: Nei.
Det er jo det dette nye prosjektet skal undersøke da, får vi tro.
Det skulle forresten ikke forundre oss om det allerede nå, daglig, oppstår synergier mellom aktørene på Skåla sykehjem.
At noen av de utegående i avdelingen for hjemmetjenester ser et behov og tar i et ekstra tak inne. Slike ting.
Nye omsorgsdistrikt?
De fem linjene (de facto hele utredningen) i vedtaket fra 20. juni, innebærer også en omorganisering av “etaten”.
Det er sikkert ikke bare undertegnede som har forsøkt å skaffe seg oversikt i jungelen av omsorgsdistrikt, omsorgssenter og annet i denne sektoren.
Kanskje noen menige politikere også? Og de som skal utrede (OG planlegge) må jo også skaffe seg oversikt.
La oss se på det. Først fra hjemmesiden til kommunen:4
Men, det er jo ikke slik de er organisert, skal vi tro kommunens egen årsberetning for 2023, samt PwC (som selvsagt må stole på informasjonen de får):
Med slik organisering av HO-sektoren:
Er det ett eller to omsorgsdistrikt i valgkretsene Skåla-Bolsøya-Kortgaren og Hjelset-Kleive?
Fra PwC-rapporten:
Og økonomien i dette, dere?
Er politikerne opplyst om HVOR i Skåla og Kleive omsorgsdistrikt skoen trykker?
Ja, da er vi inne på noe litt følsomt. Men det er nødvendig.
Kommunens aktører har lagt opp til det selv, i måten de organiserer tjenestene på - i kombo med noen ukers panikkarbeid og et femlinjers vedtak:
Hvor rekrutterer man best? Skåla eller Kleive?
Hvor er det mest sykefravær? Skåla eller Kleive?
Hvor ligger merforbruket? Skåla eller Kleive?
Siden man (formodentlig) smeller to omsorgssenter sammen i ett, og rapporterer deretter, er det klin umulig for oss utenfor sektoren å få noe fornuftig ut av kommunens årsregnskap og årsberetning.
Vi får bare beskjed om at jo, på Skåla og Kleive driver man med merforbruk, og de har elendige bygg.
(hadde jeg hatt de ansatte på Skåla, og sikkert Kleive, rundt meg nå, hadde de brølt ut et eller annet stygt).
Ja, hvordan var det med disse byggene?
For ikke å glemme: eiendommene.
Er det foretatt en vurdering av både tilstand og utviklingsmuligheter knyttet til disse?
Ja, det er det.
Men det får vi vel ta tak i etter hvert, da.
En umulig oppgave?
Sist ble det PwC som fikk oppdrag fra Molde kommune.
De vant mot HRP, Agenda Kaupang, WSP og BDO. Alle i argaste-gruppa av norske konsulenthus.
Nå har de vunnet oppdraget igjen.
Da kan det jo spares litt på allerede innhentede data, får vi tro.
Her er hvordan det hele skal organiseres:
Den interne prosjektlederen blir nok Eirik Heggemsnes, som nå har trukket litt inn i skyggene på rådhuset. Han har ledet store organisasjoner og prosjekter før, for å si det mildt.
Det er da et godt tegn, om ikke annet.
Samtidig skal konsulentene navigere i et rotete kommunalt system, der man hopper og spretter frem og tilbake mellom utredninger, rapporteringer og merkelige politiske vedtak.
Det er ikke rart at kommunen stipulerer å allokere inntil 8 millioner til arbeidet fremover.
* I en tidligere sak her ble det skrevet 3 - tre - millioner kroner for konsulenttjenester/prosjektledelse i strategi-saken. Beklager, men det riktige er 6 - seks - millioner kroner for 2024 og 2025 (pluss 2 ekstra, om nødvendig, for å lande)
For ordens skyld:
Skribenten bor selv på Skåla.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-4/id2961552/
https://www.regjeringen.no/contentassets/b3ab825ce67f4d73bd24010e1fc05260/demensplan-2025.pdf
https://www.regjeringen.no/contentassets/4e5d9e6c63d24cd7bdab5d8c58d8adc4/no/pdfs/stm202320240009000dddpdfs.pdf
https://www.molde.kommune.no/