Institusjonsplass
Er en plass i Molde dyr? Eh, nei.
I alle fall ikke om vi sammenligner oss (og det er jo så moderne) med sammenlignbare kommuner og landet u/Oslo.
Men, tenker du:
Administrasjonen og posisjonen hevder jo at vi driver så dyrt. Så hva med de kr. 45153,- som alltid blir trekt frem i den diskusjonen? Det vi i Molde bruker på Helse- og omsorg pr. innbygger?
Der er vi jo myyyyye høyere enn de andre sammenlignbare (36358,-) og Landet u/Oslo ( 37829,-)?
Jadda.
Men da skal du huske dette:
Det tallet (45153,-) er fremkommet ut fra HO-utgifter i Molde på nærmere 1500 mnok. Ja, du leste riktig. Og dette er ikke en sum du kan regne ut basert på Molde kommune sine HO-tall i regnskapet for 2023 (1055 mnok)*.
Produktivitet & slikt
Vi må bruke hodet og tenke pragmatisk. Hva er det lure å gjøre her? Det kan godt hende vi bruker for mye penger - ett eller annet sted.
Eller, at vi har underdimensjonert noe - ett eller annet sted.
Og hvor viktig er utgifter pr. innbygger - egentlig?
KOSTRA-gruppe 10, skal lixom ha kun kommuner mellom 30000´og 44999 innbyggere, med om lag likt nivå på frie disponible inntekter og bundne kostnader.
Men i gruppa på 13 kommuner har vi f.eks Lørenskog, som har over 48000 mennesker nå i 2023. Det er tre kommuner som har færre folk enn Molde; Halden, Ringerike og Gjøvik. Snittet ligger på 37946 mennesker.
Det sier seg vel nesten selv at Molde får høye utgifter pr. innbygger. Men det er høyt, ja.
I utgifter pr. innbyggere, som vist i bildet rett over her (og vi trunkerer ikke Y-aksen, Molde kommune) er det snakk om hele HO-budsjettet (OBS! på KOSTRA sin måte, ikke kommunens ) fordelt på alle innbyggere.
Men utgifter pr. plass er mer interessant
Definisjon
Ifølg. SSB omfatter Institusjonsplasser i denne sammenhengen dette (bak lenka ligger formelen også):
sykehjem
aldershjem
barneboliger
I Molde registrerer de ikke Aldershjem, men Sykehjem. Og Barneboliger er det ikke så mange av (2020: 7, 2021: 7, 2022: 6 og 2023: 5).
Og merk deg denne opplysningen:
i KOSTRA/SSB sin formel på brutto utgifter pr. plass, henter de KUN ut kommunenes rapportering på TO funksjoner:
253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon og
261 institusjonslokaler.
Det betyr at f.eks. sentral- og sektoradministrasjon (jf. kommentar på dette leserinnlegget!), vaskeri og kjøkkentjenester i hjemmetjenesten, dagsenter, hjemmetjenester generelt, foretakene sin utgifter osv. er holdt utenfor. Lønn og pensjonsutgifter er med - det samme gjelder lokale adm.utgifter.
Dette er - for å si det mildt - meeeget interessant med tanke på sammenligninger mellom epler & epler.
Uansett, her er altså dommen fra KOSTRA, nå i tabellform:
(vist som søylediagram øverst).
(Tabellen finner du her ).
Noen hundrelapper mer enn De sammenlignbare, KG10, i 2023, der altså.
Legger du på Ringerike (fra søylediagrammet over), en kommune på om lag samme tall innbyggere (og areal! - men paddeflatt, da, og ikke øyer og ferger), vil du se at de er en flinkis på HO-utgifter pr. innbygger, men en versting i utgifter pr. institusjonsplass: 2 399 119,-….. bare 363 203,- mer enn Molde.
Usja.
Kanskje de på Ringerike er litt flinkere enn Molde i å holde utgiftene nede på HO-sektoradministrasjon, PwC-innkjøp, helsebiten osv. - og ditto rævva på kostnadskontroll ute i felten - i institusjonene?
For å sitere T. Dahl, fra talerstolen 24. oktober, han skulle parkere en senterpartist fra Gokk:
-om vi skal bruke KOSTRA-tall, så må vi bruke riktige KOSTRA- tall, og gjerne oppdaterte KOSTRA-tall.
Finale
Kommende torsdag skal antageligvis sluggeren T. Dahl og hans entourage i posisjonen og administrasjonen (hvis de gidder å følge med, da) injisere flere bullshit-argumenter rett i åra på godtroende menige kommunestyremedlemmer.
Argumenter som skal legitimere at ett av sykehjemmene i kommunen ikke får være med videre til PwC.
- i dette riælity-showet av et HO-Cirkus.
/
*Det finnes en grei forklaring på dette. Premieavvik (diff. på føring av løpende kostnader vs. premie; periodiserings-issues), ulik innretning av kommunale vs. KOSTRA sine funksjoner som rapporteres og trekkes ut osv.
Det er en del pynting av brura i kommuneøkonomien, for å si det mildt. Og det er ikke de lokale økonomifolkenes skyld. Gjeldsgrad, f.eks. Men det er ei anna soge.
Les gjerne også dette rallet:
Tulltall
Neida! Sier Einar Gagnat (SP), som vil bevare alle omsorgssentrene i kommunen – til man i det minste ser resultatet av et omfattende og pågående prosjekt som skal konkludere på fremtidens dimensjonering av eldreomsorgen i kommunen.