Er Vardevegen privat?
Ja, sier kommunen. Nei, sier Vardestua Eiendom AS (og jeg).
Lørdag kveld rotet jeg meg inn i en diskusjon på Romsdals Budstikke sin Facebook-side.
Utgangspunktet var hvorvidt saken om Vardestua og Vardevegen bør sees i sammenheng med de to andre “stuene” i Moldemarka, Storlihytta og Skihytta.
Men kan disse tre settes opp mot hverandre? Rent tilkomstmessig står Vardestua nemlig i en særstilling.
I tillegg:
Vardestua er (blir?) et kommersielt drevet sted, de andre to er (i hovedsak) basert på frivillig innsats, i regi av idretts- og friluftsorganisasjoner.
Men årsaken til at jeg lot meg lokke utpå, var spørsmålet som dukket opp i kommentarfeltet:
- “Hvem eier veien. Grunneier eller Kommunen?”, spør Arild.
- “Ja, si det. Kommunen har bygd og vedlikeholder. På kartet har den gnr 0 brb 0. Ingen tinglyst eier? Advokatmat?”, repliserer Ole.
Da hiver jeg meg innpå:
Så kommer Jon Peder på banen:
- “Eig ikkje Møller-familien frå Moldegård ein del av vegen?”
Jeg svarer, jeg vet ikke bedre:
Alle eiendomsgrenser er fastsatt i “Matrikkelen”, mens alle reguleringer og avtaleforhold vedrørende en eiendom er skrevet inn og tinglyst i “Grunnboka”.
Så, jeg klarer ikke la være, vender jeg tilbake til spørsmålet om urettferdigheten som adresseres i artikkelen jeg kommenterer:
Nå får jeg kjeft, tenker jeg.
Men, livet på Facebook må gå videre.
Diskusjonen dør ut.
Under følger noen flere kartutsnitt fra Statens kartverk.
Dette er matrikkeldata, altså de offisielle opplysningene vi har i Norge om eiendomsforhold: eiendomsteiger og grensemarkeringer.
Matrikkelen er en av tre statlige sentrale dataregistre (de andre to er Enhetsregisteret og Folkeregisteret). Kommunen er lokal matrikkelmyndighet.
Her ser vi Vardestua og området ut. Helt riktig, Jon Peder: Dette er en eiendom som utgår fra Moldegård:
Dersom Vardestua Eiendom AS nå vil sette opp en bom helt øst på eiendommen sin, står de fritt til å gjøre det. Det same kan eierne av stikkvegen og parkeringsplassen like ved gjøre.
Eiendomsgrensene går under og over vegen. Da er det vel strengt tatt heller ikke utmark? Eller?
La oss se på Skihytta:
Legg merke til at siste bit inn ikke er del av eiendommen jeg har markert. De siste metrene inn til Skihytta er del av en teig i Molde kommunes eie.
Resten? Den tilhører samme familie-konglomerat som rundt Vardestua:
(og legg merke til at “skogsvegen” oppover her er EN DEL av eiendomen)
Så var det Storlihytta:
Jeg har inkludert Vardevegen, bare for å understreke forskjellen på tilkomstmulighetene.
Jeg antar at DNT Romsdal bruker, og ønsker å bruke, turvegen oppover for sine fraktbehov (den som altså ender på selveste Vardevegen):
Vi snur på markeringene av eiendomsforholdene:
Turvegene i området tilhører som vi ser en (oppdelt) eiendomsteig. Men se på Vardevegen, DEN har de ikke eierskap til! Igjen - eiendommen går under og over vegen.
Hvem eier så denne teigen? Molde kommune! Og som vi ser: dette er utmark (skogsvegene inkludert).
Så hva er poenget mitt med alt dette?
Jeg hevder ikke å sitte på en fasit her, men peker på noen plan- og eiendomsmessige realiteter.
Dette er først og fremst en kinkig sak som har ført til sterke reaksjoner fra flere hold.
Kommunen er ganske skråsikker i sin saksforberedelse til politikerne. De viser til matrikkelen.
Men, er det helt beint fram å bare fastslå at Vardevegen ikke er en offentlig veg? Og at man dermed må behandle eventuelle søknader om motorferdsel som om det var en privat utmark?
Man kunne i alle fall ha drøftet det bedre i saksfremstillingen. Det er muligens noen gamle bakenforliggende forhold her, men det blir for enkelt slik saken ligger nå.
Juristene får eventuelt krangle om alt dette; inkurier, sedvane, rettsoppfatning, sammenslåtte registre, gamle registre, matrikkelmyndigheter og alt mulig annet de vanligvis diskuterer.
Men det spørst om tiltakshaver orker å gå de nødvendige rundene.
Friluftslivet reagerer selvsagt ut fra sitt ståsted:
Markavernet. Og der er vi vel alle helt enige: det må stå sterkt.
Ved første øyekast kunne dette se ut som en forskjellbehandling gjort ut fra ellers like forhold.
Jeg vil likevel hevde at det ikke er snakk om helt like forhold for de tre flotte serveringsstedene vi har på “byens tak”.
Er det snakk om å endre på Markagrensa, da? Selvsagt ikke, det har aldri vært foreslått. Hvorfor leser ikke folk seg opp?
En tiltakshaver (Vardestua eiendom AS) spør pent om:
Å få gode rammebetingelser for å kjøre opp arbeidskraft og utstyr, slik at oppgradering kan gjøres raskt og effektivt.
Få bruke den offentlige vegen til sledekjøring av gjester til lukkede lag og event. Det er, som jeg skrev på FB, ikke snakk om raskjøring i tide og utide?
Det siste punktet er vel kanskje det som utløser mest diskusjon.
Før vi konkluderer med noe som helst, bør vi i alle fall bli enige om hvorvidt det er brukt riktig lovverk og forskrift:
Er det virkelig snakk om kjøring i utmark?
Jeg vil gjenta meg selv fra FB-tråden:
Jo mer jeg leser meg opp på denne saken, jo mer dras jeg mot at Vardestua bør få lov til å utvikle eiendommen sin - inkludert gjestekjøringen.
Jeg ser ein ryddig tiltakshaver - utbygger (som også er innbygger) - som har gjort alt i beste mening - selv om han burde kunne utfordret jussen her.
Vil kjøringen på av gjester til lukkede selskap bety forstyrrende villmannskjøring opp og ned Vardevegen i tide og utide?
Ser vi her en offentlig marka-diskurs basert på misforståelser og uklarheter? Og kanskje også en et litt elitistisk syn på friluftsliv og naturopplevinger?
Folk må rett og slett lese seg opp selv:
Orsak grautmålet i denne saka. Det er til ære for ein av debattantane i den nemnde FB-tråden, som meinte at ein burde skrive slik at folk forstår. Eg trur han, eller budstikka, har sletta akkurat den kommentaren no. So di.