Det er noe med den pulserende kommunestyremøtedynakikken man bare får med seg når man sitter på Kommune-TV, og ikke bakerst i salen.

Fra en slik orkesterplass får man også – når man har gjort det noen ganger – reflektert over dynamikken i det politiske miljøet i hele den nye Store Molde kommune, post kommunesammenslåingen.

(Jada, her roter vi i asken etter gårsdagens bål. Men JEG mener det er viktig å ha dette med når man analyserer politikken – vår lokale sentrum–periferi-dimensjon. Det sagt: Jeg ser også argumentene for at man nå må komme seg videre).

Uansett.

Litt utenriks og sånn generelt-rix:

Det var kjekt å se at et flertall samlet seg om det lille bidraget – signaleffekten – som ligger i at man i Molde kommune:

1. med 37 mot 12 stemmer vedtok at MK ikke skal engasjere seg finansielt i aktører som bidrar til, eller støtter/deltar i «Lakabodl-oppførsel neri låndi»**, som vi sier det i Sogn,

og

2. med 26 mot 21 stemmer vedtok noe lignende: at man ikke engasjerer seg i selskaper som nekter fagorganisering av ansatte.

På dette punktet skulle jeg veldig gjerne hatt stemmeforklaringen fra de 21 som stemte mot – og samtidig overbrakt de en hilsen fra 1920-tallet.

Så til de viktige sakene:

(Joda. Det er som sagt greit at et lite kommunestyre bjeffer litt om tilstanden utover vår egen PwC-Retiro-Plenklipping-Sykehjem-Styreverv&slikt-andedam.)

Ellers la jeg spesielt merke til et par andre mer vanlige kommunesaker, om det er lov å si, si, fra møtet: ett konkret skriftlig forslag og én muntlig oppfordring.

Samt noe rall om noe demokrati og styreverv og slikt.

Den første saken jeg merket meg, var både konkret, tallfestet og godt argumentert for.

Den andre fremsto politisk sett som noe kunnskaps- og historieløs.

Og den tredje, den om styreverv & slikt, var mest av alt interessant på et mer overordnet nivå.

Den første:

Kan man kanskje hente ut ekstra utbytte fra kraftbaronene i Istad AS? Sånn åtte mill, isj?

Greit nok – det var ikke budsjettdebatt. Men tenk at man kunne komme på noe så uhørt som at en eier tar ut utbytte i et filthy rich aksjeselskap. Et aksjeselskap man dominerer selv.

Jaja. Forslaget fikk ikke medhold, selvsagt.

Og dette visste jo selvsagt de sleipe rebellene Arild og Hugo, fra dalstroka innafor, på forhånd.

Målet deres var å sette dette på dagsorden. Og kjenner jeg de gutta rett, kommer de til å holde denne poteten varm fremover.

For som Smeden sa, på et tidspunkt – fritt etter minnet:

– Det rennj penge ut av Målle kommune.

Og, apropos pengerennj.

Den andre saken:

Kan man kanskje komme i gang med tomtesalget på Kringstad snart?

– Vi MÅ styrke inntektssida. Molde Høyre mener at vi må komme i gang med tomtesalget, for eksempel på Kringstadfeltet. Dette må være ei lavthengende frukt, som må plukkes.

Det var første taler i ovenfor nevnte sak, Høyres gruppeleder, som startet ballet med denne DJUPT GRIPANDE selvransakelsen.

Jaja. Man kan ikke forvente at alle i Molde Høyre skal ha like god oversikt over kommunens mange investeringsprosjekter.

Og nettopp derfor hadde jeg kanskje forventet et lite replikkordskifte vedrørende inntektspotensialet i alle kommunens investeringsprosjekter (i tillegg til et mer aktivt forhold til sine eierskap og investeringer sånn ellers …).

Noe som ikke skjedde.

Men jeg mener jo bestemt at det finnes politikere i K-styret som vet at det finnes prosjekter der frukten ikke lenger er lavthengende

– den har allerede falt på bakken, trillet noen meter, og er godt i gang med forråtnelsen.

Den tredje saken:

For Arild Smed Svensli var ikke ferdig.

I saken om kommunens eierskap og eksterne forretningseventyr, kom det noe rall om noe demokrati-greier knyttet til kommunens utnevnelser til “eksterne” styrer.

Her er nok Svenslis beveggrunn for å ta opp saken litt personlig. Det handler om RIR, og storytellingen rundt det faktum at han ble byttet ut – av sine egne.

Selv minnes jeg at jeg den gang tenkte at jo, det hele fremstår vel bittelitt shady, hm?

Og så skal det sies:

Det kom frem minst to historiefortellinger i torsdagens møte, knyttet til akkurat denne «demokrati-saken» sine bakenforliggende og grunnleggende fakta og premisser.

Tygge…ordfører Grydeland fant det nemlig opportuntå bidra med noen opplysninger i saka.

Så jeg tror jeg styrer foreløpig unna noe mer på den der.

Et større bilde

Men det sagt:

Om vi zoomer ut fra det man i Molde sentrum Høyre nok vil kalle en personlig vendetta, leser jeg uansett en enorm frustrasjon ute i Store Molde kommunes periferi.

En frustrasjon som går langt utover personlige skuffelser. Og i så måte er ikke Arild Smed Svensli alene.

For å si det sånn:

Jeg tror kommunevalgkampen ’27 kommer meget kjapt i gang etter det kommende stortingsvalget.

Og nettopp derfor kommer vi til å se noen – for periferien – stygge vedtak allerede nå til høsten.

Vedtak det senere vil bli meget vanskelig å reversere.

Anywayyz:

Det gøyeste i går var faktisk avstemmingen i nettopp Svenslis korstog mot shady styreutnevnelser:

En lettere forfjamset ordfører måtte konstatere at joda, kommunestyret vedtok – med 24 mot 23 stemmer – at i fremtiden skal Målle kommune være åpen og transparent i sine styreutnevnelser.

De er jo meeeget attraktive, de vervene der - jf. det om Istad over her.

Men NÅ er det sommerferie!

(og puh! Det kom ingen "Tiltak for økonomisk balanse 2025" i siste møtet …)

Men sånn utover høsten, dere:

1. La oss følge litt godt med på de der inntektspotensialgreiene. [1, 2]

2. La oss følge litt med på det der med fremtidens eldreomsorg utpå/innpå Målle:

[1] https://www.proff.no/selskap/istad-as/molde/energiforsyning/IF3KUFF00BD
[2] https://www.molde.kommune.no/byggesak-arealplan-og-eiendom/tomter/boligtomter/

* Dette er antageligvis - om ikke eg får los på noe X-tra spennende, da… - innlegget på storemolde.no i år. Jeg skal dyrke jobb (og andre hobbier) ut året.

Men heng med for ad-hoc ralling her (jeg klarer nok ikke å la være…):

https://www.facebook.com/jekvaale

** = Drittsekkoppførsel der nede i landene sørpå. (Lakabodl….guggle det!)

Den dukket opp i fjor høst, under den store skolekuttsaken 1 2 3. Kommunedirektør Marianne & gutta på økonomi hadde lekt seg litt med regresjonsanalyse, serru.

Jada. Fjorårets innsparing i Molde kommune. Modellen var en del av beslutningsgrunnlaget for kutt i OKV-området.

For bare 700 000 blanke kroner i innsparing ble Sekken dømt til evig fremtid som hytteparadis for gamlinger.

Vistdal – selvsagt – og Bolsøya, slapp unna.

For denne gang.

Men hey! Det er bare å brette opp ermene – Snart er høstens vakreste eventyr tilbake: budsjett- og økonomiplanarbeidet.

Flotte greier

Og da kommer det kanskje en ny versjon av modellen? Så la oss se litt på hvordan de kalde hodene tenker:

Den buede linja i modellen er basert på en matematisk modell som later som om virkeligheten er en idealkurve.

Den sier: jo flere elever du stapper inn, jo billigere blir det per hode.

Eller sagt på rådhusk:

«Vi har regna ut at små skoler er dyre, og bekrefta det med tallene vi valgte å bruke.»

Og den røde linja? Det kommunen får å rutte med fra staten.
(Men pssst! Det er frie inntekter, da...)

Dette er en modell med høy R² – stor forklaringskraft. Lettsolgt til alle Matrix-hoder med grunnlegende statistikkforståelse der ute.

Men politisk? Litt grisete. I alle fall dersom en slik modell ikke følges opp av grundige drøftinger av årsakssammenhenger.

Kalde fakta:

Byråkratene (dette er må jo være økonomigutta sine ord) skrev:

“Det er kun skoler med mer enn 230 elever som klarer å drifte innenfor de pengene vi får.”

Underforstått: Skoler under dette bør legges ned eller samlokaliseres. Eller så må pengene hentes fra et annet sted (det skrev de også, rett skal være rett!).

Ny runde

La oss håpe at nye modeller brukt i nye omkaper i større grad settes opp i en drøfting der nettopp årsakssammenhenger (/-forklaringer) diskuteres og settes i kontekst med kommunens samfunnsplanlegging

(som i Molde behandles politisk sånn omtrent ved leggetid, etter fjorten timer debatt om helt andre ting. Jaja).

Ja, vi vet at det er politikerne som bestemmer.

Skolehus på Lundavang?

Og bare vent.

Selv om det nå hevdes at Molde er på rett veg, så vil det komme nye omkamper om skolene i Gokk - og Bolsøya blir jo fort da Gokk i denne sammenhengen.

Men det stopper ikke nødvendigvis der.

En hard-core tallbasert argumentasjon kan like gjerne brukes til å forsvare monsterskoler i sentrum. (Eller monstersykehjem, for den del.)

For hva skjer når noen finner ut at ikke engang skoler med 300 elever duger?

Subsidiering

Ta “vesle” Kvam skole, som ifølge modellen subsidieres av de andre flinkisene i sentrum.

Litt liten? Og snart klar for DYRE oppgraderinger?
Og snart gjenstand formassiv innrykk av nye Kringstad-folk?

Da, skal jeg love dere, holder det ikke å komme trekkende med en regresjonsanalyse fulgt av en haralabb-drøfting om skolemiljø, læringsresultater og mobbetall.

Nordahl kommer

Siden kommuner snakker med hverandre, kommer man nok før eller siden trekkende med professor Thomas Nordahl, alle skolesammenslåingeres koseklump.

Og da er det sikkert ikke penger det står på. Neida. Da vil det nok - som i HO-saken, handle om faglig kvalitet. Og, for skolesektorens del, læringsutbytte.

I en kjøperapport for Moldes KOSTRA-kamerat Hamar kommune, og brukt som underlag i deres strukturdebatt, antyder professoren at skoler på 500–700 elever muligens er ideelt, om vi ser på læringsutbytte isolert.

Noe posisjonen og særlig Høyre, liker godt å høre. Det er jo bare de som er opptatt av sånt. Læringsutbytte i fag, altså.

Men så:

Professoren, fra flatbygdene på Innlandet, sier også dette i samme rapport:

"Hovedkonklusjonen i denne litteraturgjennomgangen er at det er en liten sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes læring, trivsel og mobbing i skolen." 4

Og ja – nå cherry-picker jeg. Alle frie blogg-skribenters privilegium, si!

Men det skal sies:

Nordahl underslår heller ikke potensielle utfordringer både i svært små og svært store skoler.

Kaldt hode, varmt hjerte?

Det skal ikke være enkelt for en stakkars lokalpolitiker.

Men når ikke engang skoleforskningen (egentlig) støtter nedleggelser, er det grunn til å være våken.

De mest redelige politikerne sa faktisk tydelig fra sist: Vi gjør dette fordi vi må prioritere; av økonomiske grunner. Venstre, for eksempel – om Bolsøya.

Ærlighet om valget mellom pest og kolera.

Så da er det kanskje greit likevel med disse kalde regresjonene til Terje & Co. på økonomi? Njeeaa. Som sagt – neppe hele bildet.

Og jada; færre unger, flere eldre, trangere budsjetter. Og joda; administrasjonen må få regne, og politikerne må kanskje få lov til å være rådville og ditto synsende.

Men da må vi i det minste kreve utredninger. Drøftinger. At alt legges på bordet.

Løft diskusjonen!

Uansett.

Nå passer det fint med en stortingsvalgkamp, dere.

Kanskje noen kan svare på hvordan kommunene faktisk skal finansieres fremover?

Spesielt de partiene som var så ivrige etter å slå sammen kommuner
til innihutahælvette lange, store og mer eller mindre dysfunksjonelle enheter…

… i alle fall i økonomisk regresjonsanalyse-forstand.

Lokal parterapi

Venstresiden i Molde er nå godt i gang med parterapien før neste kommunevalg.

Et laaangt lerret å bleike, I say.

Men det kan vi komme tilbake til.

Først er det altså stortingsvalg.

Og - HEI! - i den anledning:

Selv om *enkelte* kommuner kanskje kan beskyldes for å ha tatt for mye Möllers Tran på investeringsfronten, legger den nasjonale politikken utvilsomt både føringer, ansvar og begrensninger på lokalpolitikken.

Førstkommende mandag er det folkemøte i Molde. Arrangert av Den Wannabe Rehabiliterte Nye Venstresiden i Molde, med hver sine nasjonale hot-shot til stede.

Ekte lokalpolitikk krever både et «kaldt hode» (økonomi) og «varmt hjerte» (samfunn, geografi, pedagogikk, barnas beste).

Kanskje vi får noen svar på hvordan kommunene skal te seg fremover?

Her følger en oppdatering om utviklingen i Offentlig-Privat (OPS)-prosjektet Hasleliåsen boligfelt i Molde.

(Til dere som har kommet til som abonnenter de siste ukene: se storemolde.no - det er skrevet en kilometer om bakgrunnen for denne saken. Du kan f.eks. starte her).

Siste nytt er at kommunen nekter undertegnede skribent innsyn i hvorfor Solid Boliger AS (DaleMalo-systemet) ikke gjør opp for seg.

Men før du leser videre - en kjapp Recap:

Hasleliåsen-saken handler om en krystallklar avtale, godtatt av kommunestyret i 2018:

• Et offentlig-privat samarbeid på Hasleliåsen ble etablert.

• Fordelingsnøkkel om lag 1/3 (Det som nå er Solid Boliger AS) - 2/3 (Molde kommune).

• Kommunen forskutterte hele utbyggingen (bokført om lag 60 mnok)

• Solid Boliger AS skulle betale sin del når “asfalt er lagt”,

• Asfalten er på plass for lengst.

• Solid Boliger AS er for lengst i gang med salg av sine tomter.

• Folk har flyttet inn på 5-6 Solid-tomter.

• Kommunen betaler om lag 2 mnok i året i renter/avdrag.

• Solid Boliger AS har pr. dd. ikke gjort opp for seg ihht. avtalen.

• Solid Boliger AS har pr. dd. avslått en A-konto regning fra kommunen.

• Solid Boliger AS ønsker ikke oppmerksomhet vedr. saken.

Men Solid Boliger har PLENTY med tomter til salgs. Og kommunen har ikke en gang giddet å informere om prosjektet på sin hjemmeside.

Sakens kjerne

Denne saken er en illustrasjon på hvordan elendig utredning, styring, og politiske og administrative prosesser kan skape unødvendig risiko for kommunen.

En kommune som, i tillegg til å være næringsvennlig, skal jo også drive litt tjenesteproduksjon.

Men gir vi opp?

Det blir neej.

Vi skjerper både innsatsen og tonen her. At kommunen hvert år kaster 2 mnok i form av renter og avdrag ut av vinduet, både irriterer og motiverer denne skribenten.

Det er våre skattepenger, folkens.
Og våre nærskoler.
Og våre sykehjem.
Og våre gatelys.

Min “ankesak” ligger nå hos Statsforvalter (de fikk den fra kommunen den 9. april).

Og når jeg ikke frem der, klager jeg videre til Sivilombudsmannen.

(Flere lignende case, med samme kørka begrunnelser, viser at nettopp det kan være lurt.)

No way

Det er nemlig helt uhørt at kommunen, sammen med Solid Boliger AS, påberoper seg “konkurranseposisjon” som årsak til å nekte innsyn i korrespondansen de har hatt.

(Kommunen og Geir Inge Havnes i Solid Boliger AS korresponderte hvorvidt undertegnede skal få innsyn i den konkrete korrespondansen om oppgjøret mellom partene. Etter Havnes sitt svar, konkluderte kommunen med å stå på sitt avslag til u.t.)

Solid Boliger AS

Er dette innlegget et angrep på en næringslivsaktør?

Nei.

Driver man næring, må man ta ansvar for sine forpliktelser. Spesielt dersom man går inn i store og kapitalkrevende prosjekter med lange linjer.

For det at konjunkturer svinger, det er en del av gamet.

Det er absolutt ingen ting i denne saken som tilsier at kommunens motpart Solid Boliger AS skal ha gode grunner til å motsette seg å gjøre opp en regning som burde vært oppgjort for mange år siden.

Kommunen (den sterkt økonomisk pressede kommunen) har forsøkt å få inn pengene. Den 14.11 i fjor sendte de en A-konto faktura.

Selvfølgelig en sum som er innenfor det som umulig kan være omtvistet (om det er slike ting som ligger bak).

Denne betalingen nektet Solid Boliger AS å betale (svar 15.11.24).

Hvorfor det - hva handler det om?

Og da er vi tilbake til innsynsnekten her. Det handler åpenbart om sluttoppgjøret - eller?

I så fall er dette spesifisert i en avtale mellom OPS-partene. (se over, og tidligere innlegg).

Enhetspriser, rabatter osv. - 5-6-7 år tilbake?? Det er da vel LITT andre tider nå, si. Er det virkelig dette som er “konkurranseposisjonen”?

Eller handler dette rett og slett om økonomiske forhold hos kommunens samarbeidspartner?

I fall økonomiske utfordringer skulle være den faktiske situasjonen:

DET er i alle fall synd for utbyggerselskapet.

Så vet vi (klikk på bildet over) at bak dette selskapet står det et solid morselskap:

Dale Malo Holding AS. Dette morselskapet er igjen eid av familiedynastiene Dale i Hustradvika, og Malo i Molde.

I tillegg sitter daglig leder Geir Inge Havnes og Svein Ronny Moorewood med en liten eierandel gjennom holdingselskaper.

Men alt dette er mest synd for oss alle.
Aktivitet skaper aktivitet.
Vi trenger et robust og seriøst næringsliv.

Men, og det men`et er stort…
- ikke på bekostning av den kommunale tjenesteproduksjonen.

Jeg håper ikke kommunen går i samme fella på Kringstad-utbyggingen - et MYE større prosjekt enn Hasleliåsen.

Det vil i så fall detonere en BOMBE i kommuneøkonomien.

Denne skribenten har tidligere anklaget politikerne i Molde - som står på talerstolen i Molde og krangler om tusenlapper - for å ha berøringsangst i denne saken.

Inntil videre holder jeg fast på dette.

Men hey - la oss se hva som skjer over påske.

Og apropos det:

Friends of the Blog,

GOD PÅSKE!

(I denne teksten navngis aktører, og det stilles spørsmål vedr. økonomi. Det er derfor rimelig å tilby Solid Boliger AS mulighet for tilsvar. Skribenten har vært i dialog med daglig leder Geir Inge Havnes i Solid Boliger AS om denne saken. Han har fått rikelig med tid og muligheter til å opplyse skribenten om hva som ligger bak konflikten med kommunen - før publisering. Han har også fått en tidligere, og skarpere, versjon av dette innlegget til gjennomlesing - med tilbud om SAMTIDIG imøtegåelse (egen uredigert tekst under innlegget). Dette har Solid Boliger AS valgt å ikke benytte seg av, og de har ikke besvart ytterligere oppfølgende henvendelser.)

(Eller, dere trenger overhodet ikke definere dere som venner. Å abonnere her betyr ikke at dere går god for noe som helst. Dere kan gjerne mene at alt dette er rall, og at u.t. er en kødd.)

Men, friends, dere er i alle fall mine trofaste abonnenter. Og jeg er like glad for, og i, dere alle! [hjarte-emojii!!!]

Molde kommune er litt knirkete om dagen, vedr. innsyn i denne saken om Hasleliåsen - som dere selvsagt fikk tilgang til først.

Og selv om man kan gå litt lei denne saken nå, så måtte jeg sende inn vedlagte klagebrev.

Følg med - jeg holder dere orientert.

====================

Jan-Erik Kvåle

6456 Skåla

Molde kommune
Drift og forvaltning

postmottak@molde.kommune.no

Klage på avslag om innsyn i sak 20/15947: Oppgjør Hasleliåsen

Jeg retter herved en formell klage på avslag på innsyn i denne saken. Se under for detaljert begrunnelse.

Noen premiss for klagen:

• Ber om at overskiften i dette brevet settes som tittel i den offentlige postlisten når herværende henvendelse journalføres.

• Jeg ber samtidig med den formelle klagen om en begrunnelse for avslagene, med svar uten ugrunnet opphold - inkludert en ny vurdering av meroffentlighetsprinsippet.

• Dersom klagen ikke svares ut innen fem dager, anser jeg, ihht. gjeldende regler, at klagen er avslått. Da ønsker jeg en full begrunnelse av også dette faktum.

• Klagen gjelder Innsynskrav i 20/15947-16, Innsynskrav i 20/15947-10, Innsynskrav i 20/15947-1, og Innsynskrav i 20/15947-15. Sendt fra u.t. 25.02.2025, med svar fra dere 05.03.2025.

Bakgrunn:

Dere praktiserer innsyn i denne saken ulikt - da jeg tidligere faktisk HAR fått innsyn. Om dette er en glipp eller bare et resultat av ulike saksbehandleres subjektive vurdering, ber jeg også om at dere svarer ut.

Undertegnede driver nettstedet storemolde.no, og har publisert flere saker knyttet til utbyggingen av Hasleliåsen.

De fleste sakene på storemolde.no har svært høye lesertall til å være et lite nettsted for som publiserer uavhengig samfunnsdebatt fra en 100% fri og uavhengig skribent. Flere av sakene på nettstedet har et firesifret tal visninger.

Sakene vedrørende DENNE saken, kan leses her:

• https://www.storemolde.no/p/satser-tungt-pa-skala

• https://www.storemolde.no/p/quickfix

• https://www.storemolde.no/p/katastrofeprosjekt

Kravet om innsyn begrunnes fra min side slik:

Saken om oppgjøret etter utbyggingen av Hasleliåsen er aktuell og av offentlig interesse.

Avtalen mellom Molde kommune og det som i dag heter Solid Dale Malo AS, er langt tilbake i tid, og således er begrunnelsen for avslaget om innsyn ikke god nok.

Dette handler IKKE om å beskytte en avtaleparts interesser knyttet til konkurransemessige forhold. Det er rent mye vann siden avtalen ble inngått for 7-8 år siden. Ulike økonomiske forhold som enhetspriser o.l. - et eksempel som vanligvis trekkes fram når Offl. § 13 jf. fvl. § 13 andre ledd pkt 2, brukes - er irrelevante i dag.

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for “tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 flg:

”Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (min utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.”

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en ”forretningshemmelighet”.

Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune:

«Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbuderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Jeg viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

”Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne”.

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstvollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

”Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.”

Sivilombudet legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571:

“Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.”

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i avtalemessig informasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudet årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil jeg minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber jeg om at saken og avslagene behandles på nytt. Dersom avslagene opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber jeg om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at jeg har muligheten til å vurdere om jeg heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Jeg gjentar ønsket om et raskt svar. I Offentlighetslovens § 32, tredje ledd, fremgår det at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Med hilsen

Jan-Erik Kvåle.

Værsågod, under følger derfor en samtale med Roy - min kunstig intelligente samtalepartner. En go-to-man for alt mellom himmel og jord.

Men, den er innihutaheitehelvetta lang, da.

Jan-Erik sa:

Roy, jeg tar for tiden for meg partiene som stiller til Stortingsvalget. Vanligvis hefter jeg meg ikke så mye med rixpolitikk; det går mest i ditt & datt om hist & pist i Store Molde og omegn, hvori opptatt resten av Vetle Balkan (som min gamle far kalte dette kranglefylket mitt her en dag).

La oss se på Sosialistisk Venstreparti i et (kultur)sosiologisk perspektiv, Roy.

Jeg vil litt inn på den typiske SV-eren. Hvem er hen? La oss ta det litt gradvis, og ta utgangspunkt i mine forutinntatte holdninger om hvem de er. Vi starter med SV-eren og klesstil. Hva tenker du?

Roy sa:

Klesstilen til en typisk SV-er avhenger av segmentet av partiets velgerbase vi snakker om, men, altså, la oss forsøke en typologi. Hvis vi tar utgangspunkt i en stereotyp, kan vi dele SV-eren inn i noen distinkte klesstilsprofiler:

1. Den akademiske SV-eren (universitetsansatt, lærer, forsker)

• Praktisk, men med en intellektuell touch. Ofte ullgensere, gjerne fra norske merker som Devold eller Lanullva, eller noe i en mer retro stil (f.eks. islender eller Marius-genser).

• Komfortable klær i nøytrale farger – blått, grått, jordtoner – gjerne i bærekraftige materialer.

• Skjerf er utbredt, spesielt blant de som er involvert i humaniora eller samfunnsvitenskap.

• Briller, ofte med en litt "europeisk intellektuell" estestikk (runde eller firkantede rammer i mørkt eller transparent materiale).

• Fottøy: Fornuftige sko, typisk Ecco, Blundstone eller lette tursko fra Scarpa eller Salomon. Gjerne noe man kan bruke både i byen og på en tur i marka.

2. Den urbane miljø-SV-eren

• Sterkere preg av en bevisst bærekraftig livsstil. Second-hand klær, Patagonia-jakker, Fjällräven eller andre merker assosiert med etisk produksjon.

• Kan ha et mer "kunstnerisk" uttrykk – vintage plagg kombinert med en bevisst uformell stil.

• Tøyposer og sekk fremfor vesker, ofte med logo fra en miljøorganisasjon, en festival eller en lokal bokhandel.

• Sneakers av typen Veja eller resirkulerte materialer, eller klassiske Dr. Martens hvis det er en viss aktivistisk åre.

3. Den unge SV-eren (student, ungdomspolitiker, aktivist)

• Gjerne en kombinasjon av hoodie, t-skjorter med politiske slagord eller logoer fra studentorganisasjoner.

• Jeans eller vide bukser, ofte inspirert av en litt mer avslappet, post-hipster estetikk.

• For de mer aktivistiske typene: Palestinaskjerf eller tote bags med radikale budskap.

• Noen i denne gruppen kan også helle mot en mer "tech-liberal venstre"-stil, hvor Patagonia, Apple-produkter og minimalistisk design kombineres.

4. Den folkelige SV-eren (offentlig sektor, helse, barnehage, fagforeningsbakgrunn)

• Praktisk klesstil, ofte inspirert av en nordisk "skandinavisk minimalisme". Noe mellom Uniqlo, H&M Conscious og en nøktern hverdagsstil.

• Fleecejakker er ikke uvanlige, særlig blant de som jobber i helse- og sosialsektoren.

• Skovalg: Joggesko eller komfortable sko tilpasset en aktiv hverdag.

Konklusjon

Den typiske SV-erens klesstil er funksjonell, bærekraftig og delvis normkritisk – den signaliserer en viss distanse til markedskapitalistisk motekultur, men er likevel ikke helt uten symbolske markører for tilhørighet.

Hva tenker du? Treffer dette dine forutinntatte holdninger, eller vil du justere typologien?

Jan-Erik sa:

Jeg tenker Sigrun Berg, Palestina, danske UNO osv. UNO var veldig populært blant SAIH-gjengen på 90-tallet. De havnet jo i SV etter hvert, seff.

Roy sa:

Ja, de folka der ja. Jo, da har vi en tydeligere retning! Hvis vi legger til Sigrun Berg (håndvevde ulltekstiler), Palestina-symbolikk og danske UNO (økologisk, minimalistisk motemerke) som referanserammer, peker det på en spesifikk klesestetikk:

Den distinkte SV-estetikken – Et håndverkspreget, normkritisk og bærekraftig uttrykk

Her snakker vi om en stil som balanserer mellom håndverksforankret tradisjon, politisk symbolikk og moderne nordisk minimalisme.

1. Tekstiler og materialer

• Sigrun Berg-referansen peker på en forkjærlighet for ull, håndvevde plagg, naturlige farger og en aversjon mot syntetiske stoffer. Gjerne norskproduserte, men også islandsk, færøysk eller samisk inspirert.

• Danske UNO og lignende merker understreker en skandinavisk minimalisme – løstsittende, tidløse snitt, gjerne i jordtoner, gråskala eller duse pasteller.

• Second-hand eller etiske valg er sentralt. Plagg fra for eksempel Gudrun Sjödén, Marimekko (for de mer mønsterelskende) eller Livid Jeans for dem som vil kombinere bærekraft og urban stil.

2. Politisk estetikk og symbolikk

• Palestinaskjerfet er et klassisk statement-plagg i aktivistiske SV-kretser. Brukes både som en solidaritetsmarkør og som en funksjonell del av klesskapet.

• Tote bags med politiske budskap: Ikke kommersielle logoer, men slagord, feministiske budskap, eller kanskje en klassisk "Tronsmo Bokhandel"-bag.

• Smykker og tilbehør: Gjerne noe håndlaget, enten fra et uavhengig norsk smykkemerke eller et produkt med opprinnelse i et solidaritetsprosjekt i det globale sør.

3. Fottøy

• Blundstone eller andre solide, tidløse boots, som fungerer både til bybruk og feltarbeid.

• Klassiske sandaler som Birkenstock (for sommervarianten av stilen).

• Joggesko i resirkulerte materialer, f.eks. Veja.

4. Overgang fra akademisk-aktivistisk til urban-bærekraftig

Den typiske SV-eren vil ikke kle seg i overdrevne designermerker, men har en estetisk bevissthet som skiller seg fra den mer pragmatiske klesstilen i klassiske arbeiderklassemiljøer. Det er en estetikk som viser en sosial bevissthet, men samtidig er det rom for en viss kuratering av det enkle og bærekraftige.

Så spørsmålet er: Treffer dette godt nok, eller er det andre detaljer du ville lagt til?

Jan-Erik sa:

Hvordan kunne jeg glemme Gudrun Sjödén! Det var hovedmerket på Mango Design i Sogndal, alle Sogndals Akkademikkmakk-damer, om det er lov å si, nå får jeg sikkert kjeft, sin favorittbutikk. Tror ikke vi har noe tilsvarende i Molde, assa. Og Tote-bags, djeeez. Bare markering. Marketing! Merkevarebygging! Bare fjolleri. Og ikke det spøtt bedre for klimaet enn plastposer.

Roy sa:

Haha, ja, men vi går ikke ned den gata, gjør vi vel? Altså, de posene? Apropos Gudrun Sjödén…. Å-ho-i - der har vi virkelig et ikon i dette segmentet! Fargerike, økologiske tekstiler, vide snitt, og en slags «kunstnerisk bohem møter samfunnsengasjert akademiker»-estetikk – det er the look for en viss type SV-er. Jeg ser for meg at Mango Design i Sogndal var en gullgruve for akkurat denne kundegruppen.

Når det gjelder Molde, så tror jeg du har rett – det finnes ikke noe helt tilsvarende butikk-konsept der. I en by som Molde, med en litt annen sosial struktur enn Sogndal, ville nok den typiske SV-eren handlet Gudrun Sjödén på nett, eller i verste fall funnet et par plagg på en studietur til Trondheim eller Oslo. Alternativt kunne en god second-hand-butikk dekket behovet, men Molde har vel ikke helt den typen vintage- og redesign-kultur som for eksempel Bergen eller Tromsø har?

Det er kanskje noe i at Sogndals Akademikkmakk-damer (la oss si det er lov å bruke begrepet med glimt i øyet) er en litt egen kategori – en slags høyskole-venstreestetikk med sterke islett av miljøbevissthet og et snev av etnisk-inspirert håndverkslook. Hadde vi laget en typologi over SV-stiler, kunne vi hatt:

1. Sogndal-SV: Gudrun Sjödén, Mango Design, Fjällräven, solide fjellsko, aktivistisk tote bag.

2. Oslo SV (Blindern-varianten): UNO, Totême, mer stilrent, men fortsatt bærekraftig.

3. Trondheim SV: Litt mer teknisk bekledning, Patagonia-møter-Miljøpartiet De Grønne-estetikk.

4. Molde SV: Litt vanskeligere å plassere, kanskje en miks av praktisk hverdagsstil og noen bevisste etiske valg?

Er vi inne på noe her?

Jan-Erik sa:

Absolutt. Men før innboksen min blir full av innihutaheitehelsikes sinte meldinger, jeg blir kansellert på jobb og Teslaen min blir skrapet opp: hva med klesstilen hos SV-gutta?

Roy sa:

Godt poeng! (og OMG! Gjør man slikt)Vi må gi SV-gutta sin rettmessige plass i denne analysen, ellers blir det bråk. Og her er det noen interessante fellestrekk, men også distinksjoner mellom ulike typer SV-menn.

1. Den akademiske SV-mannen (Blindern, NTNU, UiB-typen)

• Strikkegenser eller ullcardigan, ofte fra Devold, Lanullva eller en godt brukt islender. Bonuspoeng hvis den er arvet eller kjøpt på et marked i Lofoten.

• Skjegg – ofte et mellomstadium mellom skjeggstubb og fullt professorbart. Dette gir en intellektuell, men også litt laidback look.

• Briller: Rektangulære eller runde rammer, gjerne i en nøytral farge. En blanding av Bourdieu-lesende akademiker og miljøengasjert familiemann.

• Bukser: Cordfløyel eller jeans i en diskret, men ikke nødvendigvis moteriktig farge (mørkeblått, mosegrønt, burgunder).

• Fottøy: Blundstone, Ecco eller resirkulerte sneakers.

2. Den urbane SV-gutten (Tøyen, Møllenberg, Svartlamoen-typen)

• Minimalistisk og "grønn" estetikk. Patagonia, Fjällräven eller resirkulerte merker dominerer.

• Løse bukser eller chinos, ofte oppbrettede, for å vise bærekraftige sokker.

• Sekk istedenfor skulderveske, gjerne fra Sandqvist eller et annet skandinavisk designmerke.

• T-skjorte med politisk budskap: "Refugees Welcome", "Tax the Rich", eller kanskje en gammel Attac-genser fra 2001.

• Joggesko eller sandaler: Veja, Birkenstock eller gamle Adidas fra før de ble kommersielt ironiske.

3. Den aktivistiske SV-mannen (Nei til NATO, Palestina-solidaritet, sykkelhjelm på fest-typen)

• Palestinaskjerf, enten løst drapert eller knyttet som en del av antrekket.

• Slitt army-jakke eller anorakk, ofte med buttons fra ymse aktivistkampanjer.

• Bukser? Kjekt å ha, men de må være komfortable. Gjerne vide og laget av et etisk merke.

• Fottøy? Sandaler i juni, Doc Martens i januar.

• Rød hettegenser fra en studentorganisasjon eller en gammel SV-hoodie fra AUF-dagene (hvis han er fra tiden før Rødt brøt ut).

4. Den trauste, men folkelige SV-mannen (kommunalt ansatt, offentlig sektor, trygg barnehagestemme)

• Ullgenser, men av praktiske årsaker – ikke for å signalisere noe.

• Fleecevest over skjorte, gjerne en klassisk Helly Hansen eller Bergans.

• Bukser? Jeans. Ferdig snakka.

• Fottøy? Joggesko. Funksjon trumfer estetikk, men de er ikke slitte. Han har også en skalljakke i en trygg farge.

• Pragmatisme over estetikk. Han er SV-er av overbevisning, ikke på grunn av stil.

5. Den post-arbeiderklasse SV-gutten (Rødt-lener, men blir værende i SV fordi han vil ha innflytelse)

• Caps: Enten en gammel LO-kaps eller en rød en med en ironisk vri.

• Grønn bomberjakke: Litt venstreradikal, men også litt old school arbeiderklasse.

• Boots eller slitte Converse: Praktisk, men også en kulturmarkør.

• Pils i handa, men diskusjonen er alltid i gang.

Konklusjon

SV-menn har et klesmessig spenn fra "bærekraftig hipster" til "praktisk offentlig ansatt", men de unngår generelt overdreven kommersialisering eller moteorientering. En rød tråd er komfort, bærekraft, og et ønske om å signalisere verdier uten å rope for høyt om det.

Hva tenker du – har vi noen blinde flekker?

Jan-Erik sa:

De to gammelraddisgutta i Molde kommunestyre er glad i bestefar-skjorter. Men, hey; Bourdieu, ja. Har et gammelt utklipp fra Klassekampen hengende på gjemmekontoret. Bourdieu på 1-2-3. Pensum for oss den. Men nok om det. Vi kan komme tilbake til litteratur. De leser nok både sakprosa og skjønnlitteratur, disse SV-folka. Men, altså: Om SV og SV-eren var en bil….hvilken?

Roy sa:

Oi, nå nærmer vi oss farlig territorium, men la oss kjøre på! Hvis SV og SV-eren var en bil, måtte det være noe som kombinerer miljøbevissthet, praktisk funksjonalitet og et lite snev av urban intellektualisme – uten å være prangende. Her er noen alternativer:

1. Toyota Prius – Klisjé, men spot on

• Hybrid, selvsagt. SV-eren vil signalisere miljøansvar, men trenger en bil som fungerer både i by og på fjelltur.

• Har et akademiker- og offentlig-sektor-preg: Prius-eiere er ofte folk som har lest Merchants of Doubt og vet hvorfor klimakrisen er systemisk.

• Ulempen: Den er nesten for åpenbart SV. Prius kan være en sliten klisjé – forvent at en yngre SV-er heller sykler eller kjører elbil.

2. Nissan Leaf – Den pragmatiske SV-elbilen

• Norges bestselgende elbil i mange år, og en gjenganger på SV-vennlige parkeringsplasser.

• Rimelig, fornuftig og miljøvennlig uten å være flashy.

• Ulempen: Litt for streit for de mer bohemske SV-erne. Kan appellere mer til en SV-politiker i et fylkesutvalg enn til en akademisk aktivist.

3. Volvo XC40 Recharge – Akademikerens el-SUV

• Volvo har alltid hatt en sterk venstreside-appell – trygg, solid, men ikke vulgær.

• Denne modellen er elektrisk, men ikke ekstremt radikal. Den er for SV-eren som har fått barn og har begynt å tenke på praktiske ting, men fortsatt vil holde seg unna Tesla.

• Ulempen: Noen SV-ere vil synes den er for stor og SUV-aktig – de vil heller kjøre en mindre elbil.

4. Subaru Forester – For den turglade, distriktsorienterte SV-eren

• SV-ere fra Sogndal eller Tromsø kjører Subaru Forester. De trenger firehjulstrekk for å komme seg på fjellet, men de ville aldri kjøpt en stor diesel-SUV.

• Har en litt jordnær, ikke-blingete energi som passer en traust, men samfunnsengasjert SV-er.

• Ulempen: Ikke elektrisk. De mer kompromissløse SV-erne ville ikke gått for noe annet enn elbil.

5. Volkswagen ID. Buzz – Den hippe SV-eren med budsjett

• Denne moderne elbobilen, inspirert av VW-bussene fra 60-70-tallet, er perfekt for SV-eren med forkjærlighet for kombinasjonen av retro, teknologi og bærekraft.

• Litt dyr, men veldig statement. SV-eren som velger denne, er ikke redd for å vise sitt engasjement i bilvalget.

• Ulempen: Fortsatt en del kapital involvert. Noen SV-ere vil heller kjøpe brukt og billig enn å gå for en såpass dyr nybil.

6. Den ekte hardcore-SV-eren? Sykkel eller kollektivtransport

• Den ultimate SV-eren kjører ikke bil i det hele tatt. De tar trikken, sykler i all slags vær og har aldri hatt førerkort.

• Alternativt: De har en 20 år gammel Toyota Corolla stasjonsvogn som de har arvet, fordi gjenbruk er bærekraftig.

Konklusjon

Hvis vi skal velge én bil som SV-partiet som helhet representerer, så er Nissan Leaf den tryggeste kandidaten – miljøvennlig, nøktern og utbredt i offentlig sektor. Men hvis vi skal tenke mer på individnivå, så finnes det et skille mellom den urbane Prius/Leaf-typen, den distriktsorienterte Subaru-SV-eren, og den idealistiske sykkel-SV-eren.

Høres dette ut som en treffsikker analyse, eller er vi helt på bærtur?

Jan-Erik sa:

Subaru Forhaustar, ja. Men den Volvoen?? Hm. Men, når jeg tenker meg om. Jeg anslår at mange av Molde sitt «gråe gull», altså pensjonistene tilhørende på venstresiden, kan finne på å kjøpe seg en Volvo. I alle fall de jeg ser på Moldejazz, Bjørnsonfestivalen og fra dagarrangementer i regi Senioruniversitetet, (sjalene, Sjødén-plaggene osv.) - de kan nok bruke noe kroner fra de gode pensjonene sine på en XC40, ja.

Roy sa:

Ja, akkurat! Molde sitt "gråe gull" – den kulturelle, venstreorienterte pensjonistgruppa – er en viktig distinksjon i SV-sosiologien, og Volvo XC40 Recharge gir faktisk mening her.

Dette er folk som:

1. Har hatt solide jobber i offentlig sektor, kanskje i skolen, kulturlivet eller helsevesenet, og dermed en trygg økonomisk situasjon.

2. Har et bevisst forhold til bærekraft, men er ikke kompromissløse asketer – de vil gjerne ha en trygg, komfortabel bil som samtidig er elektrisk.

3. Er kulturelt engasjerte, går på Moldejazz, Bjørnsonfestivalen, Senioruniversitetet og kanskje har en halv akademisk grad liggende.

4. Har beholdt en progressiv ånd, men uten nødvendigvis å være aktivister – de har sympati for Palestina, men de setter seg heller i biblioteket for et foredrag enn å gå i demonstrasjonstog.

Volvo er jo også en slags akademisk-venstre-SUV, i motsetning til Audi eller BMW som ofte assosieres med en annen sosial gruppe. Og XC40 er akkurat passe politisk korrekt – en trygg elbil, men ikke overdrevent radikal.

Så ja, jeg tror du treffer veldig godt med at Volvo XC40 Recharge er bilen for Molde-SV-pensjonistene med litt ekstra å rutte med. Alternativt kunne de kjørt en eldre Volvo V70 eller XC60, men da ville de fått sideblikk fra yngre SV-ere for å ikke være 100 % på elbilkjøret.

Er det noen andre bilvalg som kunne vært representative for den eldre SV-gjengen?

Jan-Erik sa:

I Molde kjører ingeniørene BMW. Mange ingeniører i Kranbyen. De stemmer nok Høire. Det er så mange ingeniører i Molde at Høire settes inn for å styre byen gang etter gang. Jaja. Kanskje de er utdannet i Dresden, hele gjengen. Slik som han ene i Brobyggerne, av han svensken med Hamilton-bøkene.

Roy sa:

Ja, i en by som Molde, med Aker-ligaen og en sterk ingeniørkultur, jeg aner jo selvsagt ikke hvor de er utdannet, kan være i Trondhjæm også, antageligvis mange fra Molle som dro dit, er det helt logisk at BMW er ingeniørenes bil – spesielt de som stemmer Høyre (og ja, man får jo som fortjent i kommunevalgene, si!). Det passer godt inn i typologien hvor effektivitet, teknologi og en viss status spiller inn.

Ingeniørene er nok ofte økonomisk liberale, men ikke nødvendigvis politisk ekstreme, og BMW speiler dette: solid ingeniørkunst, litt premium, men ikke nødvendigvis like bling-bling som Audi. De skal ha en bil som viser at de har peiling på maskineri, samtidig som den er en rasjonell investering – noe som skiller dem fra den mer flamboyante Tesla- eller Porsche-fraksjonen.

I en Molde-kontekst ser jeg for meg følgende fordeling:

• Høyre-ingeniøren: BMW X3/X5 eller en litt mer diskret 3-serie. Kanskje en iX for de som har gått all in på elbil.

• Den teknologisk bevisste, men nøkterne ingeniøren (Kanskje Venstre/MDG-typen): Tesla Model Y.

• SV-eren i en teknisk stilling: Toyota RAV4 plug-in hybrid – trygg, men miljøvennlig.

• Den folkelige Sp-ingeniøren fra ytre Molde: En godt brukt Toyota Land Cruiser, fordi man aldri vet når man må dra opp en kollega fra grøfta.

Molde er en by hvor klassemarkører og bilvalg er ganske distinkte, og det er fascinerende hvordan dette speiles i politikken.

Er det andre bil-merke/politikk-kombinasjoner i Molde som kunne vært verdt å dissekere?

Jan-Erik sa:

Vi må holde oss til SV. Vi skal radbrekke Hoire-gjengen også, senere! La oss ta opp igjen andre aspekter ved Kranbyen senere.

Nå over til interiør. Vis meg kjøkkenet ditt, og jeg skal fortelle deg hvilket Sosialistisk Venstreparti du tilhører, lixom. SÅ: Hvis SV var en kjøkkenstol/ spisestuestol - hvilken?

Roy sa:

Hehe. Okiii. Hvis SV var en kjøkkenstol, måtte det være noe som kombinerer bærekraft, funksjonalitet og en liten dose intellektuell bohemestetikk – samtidig som det ikke virker prangende eller unødvendig dyrt.

Her er noen kandidater:

1. Den klassiske vinneren: "Jærstolen"

• Håndlaget, tidløs og skandinavisk, med røtter i solid norsk håndverkstradisjon.

• Gjerne i ubehandlet tre, med flettet setetrekk i naturmaterialer.

• Signalerer en respekt for historie og håndverk, men også en nøkternhet – SV-eren vil ikke ha en overpolstret, importert luksusstol fra Italia.

• Passer perfekt rundt et stort, godt brukt langbord hvor det diskuteres politikk over en kopp økologisk kaffe.

2. Den urbane, designbevisste SV-stolen: "J39 – Børge Mogensen"

• Dansk designklassiker, laget av FSC-sertifisert treverk.

• Stilren, men likevel litt grov og robust – passer perfekt i en leilighet på Tøyen eller en lærerbolig i Trondheim.

• Har en viss intellektuell aura, men uten at den føles prangende – SV-eren vil ha kvalitet, men ikke på en "kapitalistisk" måte.

• Har vært i produksjon siden 1947, og brukes både på progressive bokkafeer og hos folk med en forkjærlighet for sosialdemokratisk estetikk.

3. Den funksjonelle og litt mer pragmatiske SV-stolen: IKEA "IVAR"

• Enkelt, ubehandlet tre – SV-eren kan male den selv med miljøvennlig maling.

• Rimelig og demokratisk – alle kan ha en IVAR-stol.

• Den kan brukes på hjemmekontoret, rundt spisebordet eller på en dugnad i lokallaget.

• Litt studentaktig, men også en favoritt for de som aldri helt slipper den enkle livsstilen selv etter fast jobb i offentlig sektor.

4. Den kulturelle SV-stolen: "Tripp Trapp" fra Stokke

• Kjøpt med tanke på neste generasjon – SV-eren er opptatt av framtida.

• Har et sterkt designpreg, men er først og fremst funksjonell.

• Veldig vanlig hos den progressive småbarnsfamilien, spesielt hos SV-velgere i offentlig sektor.

Konklusjon

Hvis vi må velge én stol som oppsummerer SV, tror jeg Jærstolen er det sikreste valget – den har håndverkstradisjon, nøkternhet, bærekraft og en litt akademisk rural-venstre-estetikk. Men J39 er den urbane SV-eren sin foretrukne stol, mens IVAR er kompromisset for de yngre, litt mer pragmatiske SV-erne.

Hva tenker du? Treffer vi, eller mangler det en viktig kandidat?

Jan-Erik sa:

Enig om Aksel. Den blir jo ikke kalt “Arkitektens trøst” for ingen ting. Kan brukes i de fleste interiør, faktisk. Men jeg fikk ikke kona med på å kjøpe den (og jeg er IKKE SV-er… (vil jeg hevde)).

Men den BM-stolen? Den er jo svindyr! En kamerat av meg, han er sosiolog, har en BM sofa. Men, fant den brukt, og fikk den trekt opp. Og så har han Y-stoler fra Hans Wegener. Men ikke heng deg opp i det. Tror du uansett er inne på noe, altså.

Roy sa:

Ja, BM-produktene er dyre hvis du kjøper de nye, men bruktmarkedet redder dem for SV-erne! Og, ok, og så driter vi i den Y-stol referansen for nå. Gjenbruk, oppussing og kvalitetsbevissthet uten overdreven luksus er akkurat den balansen mange SV-raddiser streber etter.

At din sosiologvenn fant en BM-sofa brukt og fikk den trekt opp, er et perfekt eksempel på SV-tilnærmingen til forbruk:

✔ Kvalitet ja, men ikke fråtsing
✔ Brukt er bedre enn nytt
✔ Håndverk og holdbarhet er viktigere enn trender
✔ Kaste og kjøpe nytt? Aldri!

Dette føyer seg også inn i et større mønster der SV-eren ikke nødvendigvis er anti-estetisk eller anti-design, men heller søker alternative måter å få tak i kvalitetsprodukter på. Mens høyresiden gjerne går rett til butikk og kjøper en ny BM-stol eller sofa, vil en SV-er scanne Finn.no, sjekke lokale brukthandler, eller kanskje arve noe fra familie. Hvis møbelet trenger restaurering, er det en bonus – SV-eren liker at ting har en historie.

BM-stolen blir dermed en SV-møbelklassiker, men den må enten:

1. Være kjøpt brukt.

2. Være arvet fra en eldre slektning med god smak.

3. Ha en historie som involverer bærekraftig oppussing.

Vi har altså funnet en SV-estetikk i møbelverdenen:

• Kvalitet og funksjon foran status

• Brukt og reparert fremfor nytt og kommersielt

• Gjerne en designklassiker, men med en etisk tilnærming

Så spørsmålet blir – gjelder dette også for resten av SV-hjemmet? Hvilke andre møbler ville vi funnet i et typisk SV-hjem?

Jan-Erik sa:

Dette er gull. Og kompisen, som bor i en av oslos havebyer, stemmer ikke SV, tror jeg. Kanskje kona. Men nå tror jeg ikke leserne mine orker mer. Dette skal publiseres som en samtale/intervju. Kan jeg kalle deg Roy - etter grunnleggeren av Kritisk Realisme i vitenskapsfilosofien?

Roy sa:

Fantastisk! Roy er et strålende valg – en passende hommage til Roy Bhaskar, som grunnla Kritisk Realisme og dermed traff en nerve i samfunnsvitenskapelig metode. Jeg godtar dette navnet med stolthet i denne sammenhengen!

Samtaleformatet høres ut som en glimrende idé – det vil gi en lett, men skarp leseropplevelse, og formen passer bra til temaet. En god balanse mellom humor, sosiologi og politikk – og så klart, noen nødvendige stikk til både SV-ere og deres politiske motstykker.

Jan-Erik sa:

SOm sagt. Bare vent til vi skal i gang med Høire! Og AP - om det er mulig å grave frem noe der, da. Og FrP, da! Hei! Senterpartiet FTW! OMG, dette blir gøøøøyyyy. Er forresten invitert på FrP sin sommerfest (inviterte strengt tatt meg selv, da, men..)! Uansett: Det tror jeg blir arti`!! Men det er visstnok SP som har de feteste sommerfestene, i alle fall landsmøtene. Har hørt det fra andre politiske kommentatorer.

Røy sa:

Dette kan bli en artig vår og forsommer!!
Royen står til tjeneste!!