Følg med - og abonner gjerne. Abonnenter får (eventuelt) nytt innhold først - helt gratis.

/Jan-Erik

Jeg har ikke helt endelig avgjort hva som skjer med denne nettsiden.

Det surrer riktignok noe spennende i mitt hode nå, og dere som abonnerer skal få eventuelle nyheter om dette først.

Akkurat nå forsker jeg litt på samspillet med Facebooks algoritmer.

Suckerbergen & Co. liker ikke at man sender leserne ut av Facebook-universet, og skrur algoritmene sine i takt med at stadig flere innholdsprodusenter har forstått at lenker i kommentarfeltet er tingen.

Så derfor, her er kildene jeg har brukt i mitt siste FB-innlegg:

• Sunnmørsposten: Slik er maten til eldreomsorgen – trist
  
  (Obs: SMP.no har 1-kroners kampanje akkurat nå. Det er saken verdt! Sett opp en alarm om evt. oppsigelse i kalenderen din, så er det tut og kjør en liten måned. Eller abonner fast - det er en god avis...)

• NRK: Eldre i Ålesund skal få mat fra Bergen

• Anskaffelsesdirektivet (Direktiv 2014/24/EU)

• Doffin-tildeling

• Konkurransegrunnlaget (Doffin)

• Proff.no – Matvarehuset AS

• Sunnmørsposten: Anslår at Bergens-mat-avtalen er verdt 20 millioner

• Sunnmørsposten: Leserinnlegg – Ny matleverandør – samme omsorg, mer valgfrihet

Ålesund kommune / Matvarehuset AS – brosjyre

Jeg kan finne på å komme plutselig tilbake!

Til dess: Godt nytt år!

Det er noe med den pulserende kommunestyremøtedynakikken man bare får med seg når man sitter på Kommune-TV, og ikke bakerst i salen.

Fra en slik orkesterplass får man også – når man har gjort det noen ganger – reflektert over dynamikken i det politiske miljøet i hele den nye Store Molde kommune, post kommunesammenslåingen.

(Jada, her roter vi i asken etter gårsdagens bål. Men JEG mener det er viktig å ha dette med når man analyserer politikken – vår lokale sentrum–periferi-dimensjon. Det sagt: Jeg ser også argumentene for at man nå må komme seg videre).

Uansett.

Litt utenriks og sånn generelt-rix:

Det var kjekt å se at et flertall samlet seg om det lille bidraget – signaleffekten – som ligger i at man i Molde kommune:

1. med 37 mot 12 stemmer vedtok at MK ikke skal engasjere seg finansielt i aktører som bidrar til, eller støtter/deltar i «Lakabodl-oppførsel neri låndi»**, som vi sier det i Sogn,

og

2. med 26 mot 21 stemmer vedtok noe lignende: at man ikke engasjerer seg i selskaper som nekter fagorganisering av ansatte.

På dette punktet skulle jeg veldig gjerne hatt stemmeforklaringen fra de 21 som stemte mot – og samtidig overbrakt de en hilsen fra 1920-tallet.

Så til de viktige sakene:

(Joda. Det er som sagt greit at et lite kommunestyre bjeffer litt om tilstanden utover vår egen PwC-Retiro-Plenklipping-Sykehjem-Styreverv&slikt-andedam.)

Ellers la jeg spesielt merke til et par andre mer vanlige kommunesaker, om det er lov å si, si, fra møtet: ett konkret skriftlig forslag og én muntlig oppfordring.

Samt noe rall om noe demokrati og styreverv og slikt.

Den første saken jeg merket meg, var både konkret, tallfestet og godt argumentert for.

Den andre fremsto politisk sett som noe kunnskaps- og historieløs.

Og den tredje, den om styreverv & slikt, var mest av alt interessant på et mer overordnet nivå.

Den første:

Kan man kanskje hente ut ekstra utbytte fra kraftbaronene i Istad AS? Sånn åtte mill, isj?

Greit nok – det var ikke budsjettdebatt. Men tenk at man kunne komme på noe så uhørt som at en eier tar ut utbytte i et filthy rich aksjeselskap. Et aksjeselskap man dominerer selv.

Jaja. Forslaget fikk ikke medhold, selvsagt.

Og dette visste jo selvsagt de sleipe rebellene Arild og Hugo, fra dalstroka innafor, på forhånd.

Målet deres var å sette dette på dagsorden. Og kjenner jeg de gutta rett, kommer de til å holde denne poteten varm fremover.

For som Smeden sa, på et tidspunkt – fritt etter minnet:

– Det rennj penge ut av Målle kommune.

Og, apropos pengerennj.

Den andre saken:

Kan man kanskje komme i gang med tomtesalget på Kringstad snart?

– Vi MÅ styrke inntektssida. Molde Høyre mener at vi må komme i gang med tomtesalget, for eksempel på Kringstadfeltet. Dette må være ei lavthengende frukt, som må plukkes.

Det var første taler i ovenfor nevnte sak, Høyres gruppeleder, som startet ballet med denne DJUPT GRIPANDE selvransakelsen.

Jaja. Man kan ikke forvente at alle i Molde Høyre skal ha like god oversikt over kommunens mange investeringsprosjekter.

Og nettopp derfor hadde jeg kanskje forventet et lite replikkordskifte vedrørende inntektspotensialet i alle kommunens investeringsprosjekter (i tillegg til et mer aktivt forhold til sine eierskap og investeringer sånn ellers …).

Noe som ikke skjedde.

Men jeg mener jo bestemt at det finnes politikere i K-styret som vet at det finnes prosjekter der frukten ikke lenger er lavthengende

– den har allerede falt på bakken, trillet noen meter, og er godt i gang med forråtnelsen.

Den tredje saken:

For Arild Smed Svensli var ikke ferdig.

I saken om kommunens eierskap og eksterne forretningseventyr, kom det noe rall om noe demokrati-greier knyttet til kommunens utnevnelser til “eksterne” styrer.

Her er nok Svenslis beveggrunn for å ta opp saken litt personlig. Det handler om RIR, og storytellingen rundt det faktum at han ble byttet ut – av sine egne.

Selv minnes jeg at jeg den gang tenkte at jo, det hele fremstår vel bittelitt shady, hm?

Og så skal det sies:

Det kom frem minst to historiefortellinger i torsdagens møte, knyttet til akkurat denne «demokrati-saken» sine bakenforliggende og grunnleggende fakta og premisser.

Tygge…ordfører Grydeland fant det nemlig opportuntå bidra med noen opplysninger i saka.

Så jeg tror jeg styrer foreløpig unna noe mer på den der.

Et større bilde

Men det sagt:

Om vi zoomer ut fra det man i Molde sentrum Høyre nok vil kalle en personlig vendetta, leser jeg uansett en enorm frustrasjon ute i Store Molde kommunes periferi.

En frustrasjon som går langt utover personlige skuffelser. Og i så måte er ikke Arild Smed Svensli alene.

For å si det sånn:

Jeg tror kommunevalgkampen ’27 kommer meget kjapt i gang etter det kommende stortingsvalget.

Og nettopp derfor kommer vi til å se noen – for periferien – stygge vedtak allerede nå til høsten.

Vedtak det senere vil bli meget vanskelig å reversere.

Anywayyz:

Det gøyeste i går var faktisk avstemmingen i nettopp Svenslis korstog mot shady styreutnevnelser:

En lettere forfjamset ordfører måtte konstatere at joda, kommunestyret vedtok – med 24 mot 23 stemmer – at i fremtiden skal Målle kommune være åpen og transparent i sine styreutnevnelser.

De er jo meeeget attraktive, de vervene der - jf. det om Istad over her.

Men NÅ er det sommerferie!

(og puh! Det kom ingen "Tiltak for økonomisk balanse 2025" i siste møtet …)

Men sånn utover høsten, dere:

1. La oss følge litt godt med på de der inntektspotensialgreiene. [1, 2]

2. La oss følge litt med på det der med fremtidens eldreomsorg utpå/innpå Målle:

[1] https://www.proff.no/selskap/istad-as/molde/energiforsyning/IF3KUFF00BD
[2] https://www.molde.kommune.no/byggesak-arealplan-og-eiendom/tomter/boligtomter/

* Dette er antageligvis - om ikke eg får los på noe X-tra spennende, da… - innlegget på storemolde.no i år. Jeg skal dyrke jobb (og andre hobbier) ut året.

Men heng med for ad-hoc ralling her (jeg klarer nok ikke å la være…):

https://www.facebook.com/jekvaale

** = Drittsekkoppførsel der nede i landene sørpå. (Lakabodl….guggle det!)

Det økonomiske oppgjøret for utbyggingen av boligfeltprosjektet på Hasleliåsen ser dermed ut til endelig å komme i havn, etter at partene har forhandlet gjennom våren.

Kommunen skriver:

Molde kommune viser til deres tilsvar på sluttoppgjøret som gjelder utbygging av Hasleliåsen. Molde kommune aksepterer deres tilbud.

Molde kommune vil innen kort tid fakturere 19.569.794 kr, som vist i deres sluttoppsett på fordeling av kostnad.

Brevet er undertegnet Kommunalsjef TPNM, Lisbeth Smørholm, og Enhetsleder Drift og forvaltning, Stine Breivik.

Med dette får kommunen endelig dekket inn om lag en tredel av rammen i prosjektet, noe som også er i henhold til avtalen mellom partene, 7-8 år tilbake i tid.

Påløpte kostnader i prosjektet er ifølge kommunens årsrapport for 2024, kr. 68.636.000,-. Det kan se ut til at finanskostnadene i dette prosjektet er noe kommunen må ta på sin kappe.

Solid Bolig AS har i lang tid markedsført og solgt noen av sine tomter i feltet, og flere hus har kommet opp - og folk har flyttet inn.

Nå gjenstår det bare at kommunen kommer i gang med å annonsere og selge SINE tomter, slik at de siste 48 millioner kronene også kan hentes inn til den bunnskrapte kommunekassen.

Her kan man følge med på fremdriften i så måte: (klikk på bildet)

Ikke lest om denne saken før? Start her, og bla deg tilbake i tid:

Samling på rødgrønn side er laaangt lerret å bleike - i alle fall i Molde. Men akkurat det kan vi komme tilbake til.

Uansett.

Det finnes alltid en slags glede i å samle seg om en felles, ytre fiende. Og denne mandagskvelden hadde terapigjengen i Molde fått tak i et snasent panel rikspolitikere.

Den felles ytre fienden er visstnok høyrekreftene - den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land de siste årene.

Eh, men nei.

For å ta det med en gang:

Arrangementet virket mangelfullt planlagt og fremsto svakt ledet. Debattantene bar preg av å være tidlig i sesongen, og publikum fremsto som en tørr leirklump – umulig å forme til noe særlig engasjement.

Hilsen surpomp (52), der altså! Jeg ser at partiene selv er strålende fornøyd i sine evalueringer på fjesboka.

Sidemannen min, en pensjonist jeg straks falt i prat med (jeg elsker å prate med pensjonister – de blir så løsmunnede når de ikke lenger har noe å tape), var ikke noe særlig mer begeistret, fikk jeg inntrykk av.

(Han var ex NAV-ansatt, kunne stått lenger, men pensjonerte seg brått. I ren system-resignasjon. Må få snakket mer med han fyren der, altså…)

«HotShot»-debattantene startet med en slapp advarsel om «de mørke kreftene på høyresiden», men endte raskt opp i flisespikkeri om CO₂-lagring, elektrifisering og Melkøya - på repeat.

Skoledebatten ble redusert til høyresidens «profilskoler», uten ett ord om reelle forbedringer av den offentlige skolen – hva, hvem og hvordan? Og i den grad helse og omsorg ble nevnt, var det kun eder og galle mot private løsninger.

Rødts representant – en ukjent 2. kandidat fra Akershus – brukte omtrent to sekunder på å vri seg unna temaet Kommuneøkonomi. Han hadde tydeligvis lest både sin Marx og sin Kolberg; og satset alt på talepunktene «fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen».

(Litt skryt må han likevel ha, den utskremte Rødt-fyren: Han er ikke Mimir, men på det med strømkablene og å hente markedet hjem til staten, der var han god!)

MDG-Hermstad startet friskt med forsvar og sikkerhet. De har sikkert lest Aftenposten (se under) og kommet på det geniale at de OGSÅ må snakke om andre ting enn klima. Men det gikk vel sånn passe. Han penslet kjapt inn på det han faktisk kan: sykkelveier for byfolk og EU – som bare 1 % av velgerne brydde seg om i 2021 – er løsningen på alt, uansett.

(Jeg spurte ham før møtet om han hadde med seg kronestykkene fra «Debatten»-sendingen her forleden, men det hadde han ikke. Tomt i valgkamp-kassa, repliserte spinn-doktoren. Egentlig en flink fyr, Hermstad, husker han fra FIVH.)

Arbeiderpartiets energizerbunny, Vestre, ble puttet mye penger på av møtelederen fra samme parti. Da gikk skravla om alt og ingenting. Jeg kan ærlig talt ikke helt huske hva han snakket om. Antageligvis alle de faste talepunktene på lista si.

(Han virket ikke det minste slit­en etter en lang dag på Hjelset sammen med krompen, det skal han ha. Den unge veskebæreren i dress virket noe smalere i øynene, faktisk. JO! Nå kom jeg på noe. Han sa at de har fixet fastlegekrisen! Og at de nå har kastet noen extra hundre milliarder kroner på å få helsefagfolkene til å - en gang for alle - forstå hvordan de skal bruke Helseplattformen).

Haltbrekken (SV) vred seg i smerte da Vestre nevnte «atomkraft» i et tidels sekund der. Da ble debatten kjapt dratt tilbake til SVs paradegren: havvind, landvind, Melkøya og alt det der. Send Haltbrekken på DAX 18 om klima, så vinner de debatten, easy.

(Men hei! Han nevnte dog noe om skole, at direktørens sønn bør gå sammen med fabrikkarbeiderens sønn, men lite eller ingenting om hvordan faktisk fixe skolen, da. Men for all del - han benyttet seg grovt av den svake møtestrukturen her, og snakket om det han elsker og faktisk er ganske god på).

Senterpartiets Kjersti Toppe var alt annet enn «i Toppe-form» i starten – helt avhengig av notatene sine (trekk for muntlig, hilsen eks-samfunnsfaglærer). Men plutselig våknet hun til live. Hun må ha lest salen, for hun forsto at det kunne være lurt å snakke om kommuneøkonomi - som strengt tatt, la oss være ærlige, i Norge er alle sakers mor. Den saken som avgjør hvor på innbyggernes sko våre lokalpolitikere skal trykke.

(Hun rakk likevel å slippe inn en småspydig kommentar om den traumatiske erfaringen det var å både sitte i, og bryte ut av, regjeringssamarbeidet med AP.)

Kommuneøkonomi er kanskje ikke like sexy som karbonfangst på Melkøya, men det er dette folk her ute i provinsene faktisk bryr seg om – ofte uten å vite det selv.

Respons Analyse, på vegner av Aftenposten1, målte tidligere i år hvilke saker vi vil være opptatt av i valget.

På 1. plass kom Krig, fred og politikk & slikt (noe ALLE er enige om er viktig), mens Samferdsel endte på 13. plass (noe INGEN, utenom Mann (69) med altfor god tid, faktisk bryr seg om).

Alt mellom disse ytterpunktene kan altså enkelt kokes ned til ett ord:
Kommuneøkonomi.

For sannelig, jeg sier dere:

Klima, miljø, Melkøya, karbonfangst og SV og APs havvindprosjekter og de greiene der, blir tapersaker i 2025 (i alle fall om vi skal tro de foreløbige temperaturmålingene hos Aftenposten…).

For nå skjerpes greiene; både folk og kommuner merker samfunnsendringene på kroppen.

Sååå…en god diskusjon om det som faktisk skaper hodebry for lokalpolitikerne – sykehjem som må legges ned, skoler som må kuttes, og budsjett som må balanseres (i ett av verdens rikeste land, si!) -

…..DER har du en vinner!*

(Jensus Kristus’ tilbakekomst på norsk jord er et faktum. Der henter AP tilbake sine tapte markedsandeler hos pensjonsvinnerne; de som husker den kalde krigen, ATOMbombetrusselen og GRO(-dagen). Så dere i SP, SV og Rødt gjør lurt i å gå for de unge og mellom-unge. Pensjonstaperne. De som i årene fremover mest av alle får merke lokalpolitikernes handlinger på kroppen. Men altså: dropp overfokus på klima og de greiene der. Money talks - alltid!)

Jaja.
Uansett

Musiker for kvelden - Bård Watn - var dritbra!

Karakterer:

• Opplegg og møteledelse: 2

• Hermstad: 2

• Haltbrekken: 2

• Vestre: 2

• Toppe: 4

• Rødts representant: 3

• Publikum: 1

• Bevertningen: 2

• Bård Watn (sang og musikk): 6

Den dukket opp i fjor høst, under den store skolekuttsaken 1 2 3. Kommunedirektør Marianne & gutta på økonomi hadde lekt seg litt med regresjonsanalyse, serru.

Jada. Fjorårets innsparing i Molde kommune. Modellen var en del av beslutningsgrunnlaget for kutt i OKV-området.

For bare 700 000 blanke kroner i innsparing ble Sekken dømt til evig fremtid som hytteparadis for gamlinger.

Vistdal – selvsagt – og Bolsøya, slapp unna.

For denne gang.

Men hey! Det er bare å brette opp ermene – Snart er høstens vakreste eventyr tilbake: budsjett- og økonomiplanarbeidet.

Flotte greier

Og da kommer det kanskje en ny versjon av modellen? Så la oss se litt på hvordan de kalde hodene tenker:

Den buede linja i modellen er basert på en matematisk modell som later som om virkeligheten er en idealkurve.

Den sier: jo flere elever du stapper inn, jo billigere blir det per hode.

Eller sagt på rådhusk:

«Vi har regna ut at små skoler er dyre, og bekrefta det med tallene vi valgte å bruke.»

Og den røde linja? Det kommunen får å rutte med fra staten.
(Men pssst! Det er frie inntekter, da...)

Dette er en modell med høy R² – stor forklaringskraft. Lettsolgt til alle Matrix-hoder med grunnlegende statistikkforståelse der ute.

Men politisk? Litt grisete. I alle fall dersom en slik modell ikke følges opp av grundige drøftinger av årsakssammenhenger.

Kalde fakta:

Byråkratene (dette er må jo være økonomigutta sine ord) skrev:

“Det er kun skoler med mer enn 230 elever som klarer å drifte innenfor de pengene vi får.”

Underforstått: Skoler under dette bør legges ned eller samlokaliseres. Eller så må pengene hentes fra et annet sted (det skrev de også, rett skal være rett!).

Ny runde

La oss håpe at nye modeller brukt i nye omkaper i større grad settes opp i en drøfting der nettopp årsakssammenhenger (/-forklaringer) diskuteres og settes i kontekst med kommunens samfunnsplanlegging

(som i Molde behandles politisk sånn omtrent ved leggetid, etter fjorten timer debatt om helt andre ting. Jaja).

Ja, vi vet at det er politikerne som bestemmer.

Skolehus på Lundavang?

Og bare vent.

Selv om det nå hevdes at Molde er på rett veg, så vil det komme nye omkamper om skolene i Gokk - og Bolsøya blir jo fort da Gokk i denne sammenhengen.

Men det stopper ikke nødvendigvis der.

En hard-core tallbasert argumentasjon kan like gjerne brukes til å forsvare monsterskoler i sentrum. (Eller monstersykehjem, for den del.)

For hva skjer når noen finner ut at ikke engang skoler med 300 elever duger?

Subsidiering

Ta “vesle” Kvam skole, som ifølge modellen subsidieres av de andre flinkisene i sentrum.

Litt liten? Og snart klar for DYRE oppgraderinger?
Og snart gjenstand formassiv innrykk av nye Kringstad-folk?

Da, skal jeg love dere, holder det ikke å komme trekkende med en regresjonsanalyse fulgt av en haralabb-drøfting om skolemiljø, læringsresultater og mobbetall.

Nordahl kommer

Siden kommuner snakker med hverandre, kommer man nok før eller siden trekkende med professor Thomas Nordahl, alle skolesammenslåingeres koseklump.

Og da er det sikkert ikke penger det står på. Neida. Da vil det nok - som i HO-saken, handle om faglig kvalitet. Og, for skolesektorens del, læringsutbytte.

I en kjøperapport for Moldes KOSTRA-kamerat Hamar kommune, og brukt som underlag i deres strukturdebatt, antyder professoren at skoler på 500–700 elever muligens er ideelt, om vi ser på læringsutbytte isolert.

Noe posisjonen og særlig Høyre, liker godt å høre. Det er jo bare de som er opptatt av sånt. Læringsutbytte i fag, altså.

Men så:

Professoren, fra flatbygdene på Innlandet, sier også dette i samme rapport:

"Hovedkonklusjonen i denne litteraturgjennomgangen er at det er en liten sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes læring, trivsel og mobbing i skolen." 4

Og ja – nå cherry-picker jeg. Alle frie blogg-skribenters privilegium, si!

Men det skal sies:

Nordahl underslår heller ikke potensielle utfordringer både i svært små og svært store skoler.

Kaldt hode, varmt hjerte?

Det skal ikke være enkelt for en stakkars lokalpolitiker.

Men når ikke engang skoleforskningen (egentlig) støtter nedleggelser, er det grunn til å være våken.

De mest redelige politikerne sa faktisk tydelig fra sist: Vi gjør dette fordi vi må prioritere; av økonomiske grunner. Venstre, for eksempel – om Bolsøya.

Ærlighet om valget mellom pest og kolera.

Så da er det kanskje greit likevel med disse kalde regresjonene til Terje & Co. på økonomi? Njeeaa. Som sagt – neppe hele bildet.

Og jada; færre unger, flere eldre, trangere budsjetter. Og joda; administrasjonen må få regne, og politikerne må kanskje få lov til å være rådville og ditto synsende.

Men da må vi i det minste kreve utredninger. Drøftinger. At alt legges på bordet.

Løft diskusjonen!

Uansett.

Nå passer det fint med en stortingsvalgkamp, dere.

Kanskje noen kan svare på hvordan kommunene faktisk skal finansieres fremover?

Spesielt de partiene som var så ivrige etter å slå sammen kommuner
til innihutahælvette lange, store og mer eller mindre dysfunksjonelle enheter…

… i alle fall i økonomisk regresjonsanalyse-forstand.

Lokal parterapi

Venstresiden i Molde er nå godt i gang med parterapien før neste kommunevalg.

Et laaangt lerret å bleike, I say.

Men det kan vi komme tilbake til.

Først er det altså stortingsvalg.

Og - HEI! - i den anledning:

Selv om *enkelte* kommuner kanskje kan beskyldes for å ha tatt for mye Möllers Tran på investeringsfronten, legger den nasjonale politikken utvilsomt både føringer, ansvar og begrensninger på lokalpolitikken.

Førstkommende mandag er det folkemøte i Molde. Arrangert av Den Wannabe Rehabiliterte Nye Venstresiden i Molde, med hver sine nasjonale hot-shot til stede.

Ekte lokalpolitikk krever både et «kaldt hode» (økonomi) og «varmt hjerte» (samfunn, geografi, pedagogikk, barnas beste).

Kanskje vi får noen svar på hvordan kommunene skal te seg fremover?

Ikke det?

Hva med Bikinifabrikken på Figgjo?

Vi er i (gamle) Hordaland og Rogaland. Og begge bygningene er restaurert og reddet – med støtte fra Kulturminnefondet123.

To vellykka redningsaksjoner. To eksempler på at gamle bygg kan få nytt liv – når noen faktisk vil. Det står i sterk kontrast til hva som nå skjer i Molde.

(Jada. Nå kommer det mer Kvåle i monitor om Retiro-saken. Og den er dessverre litt lang. Lei av det? Da er det BARE å rømme!)

Det er bare det at u.t. får så innihutaheitahelvetta los på enkeltsaker som er dårlig utredet. Som mangler alternativ. Som hopper over helt sentrale spørsmål.

Hva ligger på bordet?
Hva ligger ikke på bordet?
Hvem har skrevet det som ligger på bordet?
Finnes det alternative tolkninger, og ditto løsninger?

Spørsmål som av til noen mener er av det konspiratoriske slaget. Yeah. Som om vi bryr oss med slikt, si!

Men uansett.
Slike ting.

Denne saken er en farse.

Saken er faktisk et skoleeksempel på hvordan maktforhold og økonomiske føringer er tilstedeværende på tidslinjen helt tilbake til Planor-tiden, med hele makebytte-logikken (der alle hyllet Tyggens grep4), og frem til hvor vi står i dag:

Med et lovlig og demokratisk formelt sett salgbart vedtak.

Dog et vedtak med en haug blindsoner, som igjen medfører svak legitimitet ute hos velgerne (det er, om ikke annet, en slags hypotese hos u.t. - mens vi likevel venter på neste kommunevalg).

Og da blir det å stille spørsmål enda viktigere.

Med fare for å fare med akademisk jåleri (noe vi helst ikke skal bedrive i kronikker og på blogger) - spørsmålene stilt innledningsvis har en inspirasjonskilde.

En ganske kjent dansk økonomisk geograf i prosjektgjennomføringskretser (ja, u.t. er nok en fanboy her) er sterkt påvirket av Aristoteles, og har utformet sånn cirka disse spørsmålene:5

1. Hvor er vi på vei med dette prosjektet?

2. Hvem vinner, hvem taper – og gjennom hvilke maktmekanismer?

3. Er denne utviklingen ønskelig?

4. Hva - om noe - skal vi gjøre med det?

Saken - så langt:

Kommunestyret har gitt bort et av byens viktigste områder til MFK. Og Jadda, de investerer.

Og Jodda, det er noen samfunnsøkonomiske gevinster. Men det er det også dersom noen tar en dugnad på bygningsvern6 - helt isolert fra en fotballklubbs våte drøm om en norsk versjon av ManU sitt Carrington7.

Men neidda. Dette var ikke godt nok utredet. Og spesielt én side av saken har vært (nesten) helt fraværende i debatten:

(om vi ser bort fra det som ser ut til å være MK og MFK sine kommunikasjonsstrategiske talepunkt: “Det er ikke noe alternativ”. Saksutredningen gjør dog et nummer av å lixom ha tenkt på både null- og nullplussalternativer - alle utredningers sorte får og umulige stebarn.)

Bygningene.
Villaen.
Tjenesteboligen.
Tunet.

Bygningsmassen på Retiro – full av potensial?

Og mer Jada: MFK har lagt inn sikring og restaurering i sitt prosjekt. De har kalkyler. De tar ansvar.

Men prøv å høre, som en annen danske u.t. er fan av, Hassan Preisler, ville sagt det på NRK8 – med insisterende stemme:

“Prøv å hør. Vi har en skov. En villa. En tjenestebolig. Et tun. Og kommunen siger: ‘Nej tak, vi vil ikke eje.’ Og MFK siger: ‘Bare vi får fotboldbanen med, og skoven ned, så skal vi nok tage ansvar.’ Men altså – for fanden, hva’ sker der? For fuck sake?”

Hva med en tredje vei?

Hva med å gjøre som de gjør der nede på vestküsten – hvor både bikinifabrikker og herskapsvillaer får nytt liv gjennom samarbeid, idealisme og jekla godt håndverk - initiert, og sikkert utført, av entusiaster?

Mer jadda. Vi VET at dette blir diiirt. Og takk til MFK og Norconsult for kalkylene som nå har blitt offentlige dokumenter9.

Det blir ikke bare diiirt. Det blir fole diiirt. Innihutaheitehelvetta diiirt.

Men med dugnadsinnsats, gavmilde tanter og noen sugerør inn i diverse offentlige pengeskrin, så kan man klare å redde bygningene.

I alle fall om man, som Molde kommune, er veldig, veldig, veldig opptatt av bærekraft.

Og i ALLE FALL! om man skal ta argumentene fra Tyggens redningsoperasjon seriøst.

Hastverk?

Du trenger ikke spa opp en eliteserieklubb og plante den midt i Retiroskogen for å redde et hus.

Du trenger bare folk med evne til å se lenger enn neste budsjettvedtak. Folk som skjønner at historie og stedsidentitet faktisk betyr noe.

Og hva var linken til Kulturminnefondet innledningsvis her?

De deler gladelig ut millioner til tiltak innen bygningsvern. 8 millioner i fjor bare til akuttsikring. Hvorfor ikke Molde? Hvorfor ikke nå?

Men neida. Vi skal selge hele sulamitten til MFK på billigsalg.

For seint?

Vi kunne gjort dette skikkelig.
Tatt en pust i bakken.
Tenkt oss om.
Søkt midler til akutt sikring.
Samlet folk.

Prøæv åæ høæør:

Det er litt synd at man nå (gitt hovedavtalen og låsingen til MFK) ikke får skilt ut Retiro-bygningene fra skogen - som var intensjonen med makebyttet.

Man kunne opprettet en privat stiftelse, f.eks i samarbeid med Retiroparkens venner. Dette grepet kunne utløst noen kjappe statlige midler til de mest akutte sikringstiltakene (kommuner får ikke, de får beskjed om å stelle seg slik at til har råd til sine kulturminneprosjekter).10

Moldes freshe 60- og 70-åringer, pensjonsvinnerne, kunne samlet seg og brukt kompetansen sin.

Etter debattene i SoME (denne aldersgruppa har jo overtatt Facebook etter uuungdomen), vil en slik gruppering ha absulutt ALLE fag- og kompetanseområder dekket inhouse.

Men nei.

Bare fordi man ikke stiller de nødvendige spørsmålene underveis.

Men…vent nå litt (jf. pkt. 4 nevnt over):

Deal done - to late?
Næiss da.

Vi gjør som i Raudsand-saken: Det NESTE kommunestyret kan bruke reguleringsinstituttet som politisk instrument.

(det er vel knapt et levende vesen i Molde, som kan lese og har noen år i folkeskolen på baken, som tror på teatermanuset om at reguleringssaken kommer HELT ISOLERT fra “Hovedavtalen”? Jau.)

Det er 800isj dager til NESTE kommunevalg.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for konfliktfylte områdereguleringer, med innsigelser, megling, direktorat- og departementsvurderinger og annen fandens oldemor, er MINST 800isj dager.

Et firesifret -isj- antall dager, kanskje? Kanskje ikke.

Men det er bare å chill’an, folkens…
(men ikke glem høringsmulighetene fremover da, dere).

Spørsmålet om Retiros fremtid er bare foreløbig besvart av kommunens nåværende politikere.

Og så får vi se, da. Om noen fortsatt gidder å spørre:

For fåkk seik, altså:

Hva ligger egentlig på bordet?

Hvilken type avtale er dette?

Det som nå legges frem, er i realiteten - denne skribentens mening - en Utbyggingsavtale etter plan- og bygningsloven kapittel 17 – med alle de rettslige og politiske konsekvensene det innebærer.

Den har alle elementer man vil forvente fra en slik type avtale - bortsett fra medvirkningsdelen, altså innbyggernes rett til å delta offisielt i saken. Altså ikke bare ved ralling i blogger, leserinnlegg og i SoMe.

Det er SLIK Retirosaken burde behandles - og dette bør politikere i Molde spørre administrasjonen om - FØR saken kommer opp 22. mai:

Det er viktig å skille mellom intensjonsavtaler (som kommunestyret allerede har sluttet seg til – greit, kommunen er grunneier og kan forhandle), den såkalte hovedavtalen, og utbyggingsavtaler.

Som bildet ovenfor viser, kommunenes egen fagorganisasjon, KS, er krystallklar på samspillet mellom en Utbyggingsavtale og selve reguleringen.

En utbyggingsavtale utløser altså krav til høring, offentlig ettersyn og demokratisk medvirkning for BEGGE prosessene - samtidig!

Kall en spade for en spade

Det er for så vidt helt uinteressant at Kommunedirektøren i Molde kommune og MFK er enige om noe de kaller en Hovedavtale - noe som kommer i forkant av plansystemet.

Jada, dette kan de gjøre, jf. den avtalefriheten de har som grunneier. Som også er stadfestet av Statsforvalter.

Men det er jo ikke lurt, da.

Det er innholdet som avgjør hva som er lurt. Les: Hva som gir opplegget legitimitet.

Og om man går innholdet litt etter i sømmene ser vi at «hovedavtalen» ikke bare handler om leie eller disposisjonsrett over grunn.

Den regulerer:

• utbygging og bruk av hele Retiro-eiendommen,

• samordning av flere eldre reguleringer,

• etablering av park og intern infrastruktur,

• oppføring av nye bygg,

• fremtidig bruk og vedlikehold,

• og det juridiske forholdet mellom kommunen og en privat aktør over flere tiår.

Altså... folkens, dette er da en utbyggingsavtale?

Den burde da behandles som nettopp det, en Utbyggingsavtale – med alt det medfører av transparens og offentlig innsyn, jf. plan- og bygningslovens Kap. 17.

Kommunen: to roller – to hatter

Det må sies: De LOVER å skille rollene og hattene sine. Og de har jo faktisk sikret seg avtalemessig.

Men, i praksis: Altså... Særlig!

…Når kommunen inngår en avtale med en privat aktør om hvordan et område skal utvikles – og det samme kommunestyret senere skal behandle reguleringsplanen for samme område....?

Hva tenker dere, kjære lesere?
Og dere politikere?*

Medvirkningen ryker

Legitimitet, noen?

En konsekvens av at disse greiene på Lubbenes og Retiro blir sett på som en Utbyggingsavtale - om dere godtar denne skribentens premiss - blir da:

Den varslede saken om Hovedavtale 22. mai må trekkes. Hvis ikke blir det planfaglige og politiske arbeidet videre bare en etterfølgende gummistempling.

Både lokalsamfunnet og relevante høringsinstanser etterlates uten deres rettmessige mulighet til å komme med innspill til både avtalen, dens gjennomførbarhet, og selve reguleringen.

Se bare hva samme Kommunedirektør i Molde kommune skriver om et annet stort utviklingsprosjekt i Molde:

Det absolutte hovedpoenget her er:

Slik forslaget ligger nå, mister innbyggerne i praksis retten til å komme med innspill, og at avtalen kan bankes gjennom i kommunestyret – uten reell medvirkning.

Det er uholdbart.
Det blir et vedtak uten legitimitet.

Og det er ikke i tråd med intensjonene i plan- og bygningsloven.

*Oppfordring til politikerne – bruk taletiden!

Før denne avtalen behandles i kommunestyret 22. mai, må noen ta ordet til dagsorden og stille det åpenbare spørsmålet:

Hvorfor behandles ikke dette som en utbyggingsavtale etter kap. 17 i plan- og bygningsloven?

Dersom ikke dette avklares før vedtak gjøres, vil Molde kommunestyres legitimitet krakkelere fullstendig.

Krev svar via retten til å stille spørsmål til ordfører (uansett om det blir varaen, eller vara-varaen som sitter der). Eventuelt som en interpellasjon.

(husk å be om ordet tidlig da; Til dagsorden! Og få spørsmålet behandlet FØR man vedtar noe i selve saken…..)

Ikke la dette seile forbi.

Politikerne i Molde formannskap har i dag fått 32 dokumenter1 tilsendt i Retiro-saken.

Hilsen Kommunedirektøren og Molde Fotballklubb.

Disse skal de lese, forstå, tenke over og diskutere - før de konkluderer og forbereder hva de skal si og mene i møtet neste tirsdag.

De må for eksempel forstå hva de skal vedta.

For hva er dette?

De kaller det en Hovedavtale…
Som strengt tatt er en avtale om en FESTEavtale på 80 år…
Men som minner mest av alt om en Utbyggingsavtale…2

… og det helt uten innbyggermedvirkning.

32 ulike dokumenter. Hundrevis av sider.

En slik sakspapirmengde hadde vi forventet MFK komme med i et reguleringsforslag.

For det er der, i en slik prosess, denne saken hører hjemme. Med endelig fremleggelse av en utbyggingsavtale for politisk godkjenning ETTER at utkastet har vært del av en reguleringsprosess.3

Slik det er nå inngår kommunen - om dette går gjennom - allerede NÅ det som de facto ender opp som en bindende Utbyggingsavtale.

Innovasjon

Men den er altså forkledd i en nyoppfunnet avtaletype:

Hovedavtale. En ulv i fåreklær.

For, som vi husker, intensjonsavtalen er allerede vedtatt.

En helt ny avtale som bygger på et par-tre store premiss (som noen bør utfordre):

• At det er MFK sine kostnadsestimat som må legges til grunn når kommunen i saksfremlegget spekulerer på hva som kan/må gjøres med den delen som utgjør skogen og eiendommene.

  
  60 millioner kroner.

  • 34,5 millioner kroner for parken, og

  • 25,5 millioner kroner for bygningene.

  • Helt uten å ta høyde for den enorme frivillige innsatsen som allerede er lagt ned i skogen.

• At det tidligere vedtaket om garderobeanlegg på Lubbenes nå er blåst bort (falt ut med vedtaket om intensjonsavtalen). Dersom MFK ikke får bygge ut som de vil, må kommunen finne 5 millioner kroner til nytt garderobeanlegg på Lubbenes (avtalen, s. 24).

• At man må huske på hva Molde kommune (eller ordføreren da, som fikk æren) allerede har “brukt” 45 millioner kroner på Retiro (avtalen, s. 9). Etterlatt inntrykk: Dette er tapte penger.

Verdien av den enorme frivillige innsatsen som er lagt ned i skogen pr. i dag, ofres imdlertid ikke ett eneste ord i saksutredningen.

Lykke til, politikere.

(Til dere som har kommet til som abonnenter de siste ukene: se storemolde.no - det er skrevet en kilometer om bakgrunnen for denne saken. Du kan f.eks. starte her).

Siste nytt er at kommunen nekter undertegnede skribent innsyn i hvorfor Solid Boliger AS (DaleMalo-systemet) ikke gjør opp for seg.

Men før du leser videre - en kjapp Recap:

Hasleliåsen-saken handler om en krystallklar avtale, godtatt av kommunestyret i 2018:

• Et offentlig-privat samarbeid på Hasleliåsen ble etablert.

• Fordelingsnøkkel om lag 1/3 (Det som nå er Solid Boliger AS) - 2/3 (Molde kommune).

• Kommunen forskutterte hele utbyggingen (bokført over 60 mnok)

• Solid Boliger AS skulle betale sin del når “asfalt er lagt”,

• Asfalten er på plass for lengst.

• Solid Boliger AS er for lengst i gang med salg av sine tomter.

• Folk har flyttet inn på 5-6 Solid-tomter.

• Kommunen betaler om lag 2 mnok i året i renter/avdrag.

• Solid Boliger AS har pr. dd. ikke gjort opp for seg ihht. avtalen.

• Solid Boliger AS har pr. dd. avslått en A-konto regning fra kommunen.

• Solid Boliger AS ønsker ikke oppmerksomhet vedr. saken.

Men Solid Boliger har PLENTY med tomter til salgs. Og kommunen har ikke en gang giddet å informere om prosjektet på sin hjemmeside.

Sakens kjerne

Denne saken er en illustrasjon på hvordan elendig utredning, styring, og politiske og administrative prosesser kan skape unødvendig risiko for kommunen.

En kommune som, i tillegg til å være næringsvennlig, skal jo også drive litt tjenesteproduksjon.

Men gir vi opp?

Det blir neej.

Vi skjerper både innsatsen og tonen her. At kommunen hvert år kaster 2 mnok i form av renter og avdrag ut av vinduet, både irriterer og motiverer denne skribenten.

Det er våre skattepenger, folkens.
Og våre nærskoler.
Og våre sykehjem.
Og våre gatelys.

Min “ankesak” ligger nå hos Statsforvalter (de fikk den fra kommunen den 9. april).

Og når jeg ikke frem der, klager jeg videre til Sivilombudsmannen.

(Flere lignende case, med samme kørka begrunnelser, viser at nettopp det kan være lurt.)

No way

Det er nemlig helt uhørt at kommunen, sammen med Solid Boliger AS, påberoper seg “konkurranseposisjon” som årsak til å nekte innsyn i korrespondansen de har hatt.

(Kommunen og Geir Inge Havnes i Solid Boliger AS korresponderte hvorvidt undertegnede skal få innsyn i den konkrete korrespondansen om oppgjøret mellom partene. Etter Havnes sitt svar, konkluderte kommunen med å stå på sitt avslag til u.t.)

Solid Boliger AS

Er dette innlegget et angrep på en næringslivsaktør?

Nei.

Driver man næring, må man ta ansvar for sine forpliktelser. Spesielt dersom man går inn i store og kapitalkrevende prosjekter med lange linjer.

For det at konjunkturer svinger, det er en del av gamet.

Det er absolutt ingen ting i denne saken som tilsier at kommunens motpart Solid Boliger AS skal ha gode grunner til å motsette seg å gjøre opp en regning som burde vært oppgjort for mange år siden.

Kommunen (den sterkt økonomisk pressede kommunen) har forsøkt å få inn pengene. Den 14.11 i fjor sendte de en A-konto faktura.

Selvfølgelig en sum som er innenfor det som umulig kan være omtvistet (om det er slike ting som ligger bak).

Denne betalingen nektet Solid Boliger AS å betale (svar 15.11.24).

Hvorfor det - hva handler det om?

Og da er vi tilbake til innsynsnekten her. Det handler åpenbart om sluttoppgjøret - eller?

I så fall er dette spesifisert i en avtale mellom OPS-partene. (se over, og tidligere innlegg).

Enhetspriser, rabatter osv. - 5-6-7 år tilbake?? Det er da vel LITT andre tider nå, si. Er det virkelig dette som er “konkurranseposisjonen”?

Eller handler dette rett og slett om økonomiske forhold hos kommunens samarbeidspartner?

I fall økonomiske utfordringer skulle være den faktiske situasjonen:

DET er i alle fall synd for utbyggerselskapet.

Så vet vi (klikk på bildet over) at bak dette selskapet står det et solid morselskap:

Dale Malo Holding AS. Dette morselskapet er igjen eid av familiedynastiene Dale i Hustradvika, og Malo i Molde.

I tillegg sitter daglig leder Geir Inge Havnes og Svein Ronny Moorewood med en liten eierandel gjennom holdingselskaper.

Men alt dette er mest synd for oss alle.
Aktivitet skaper aktivitet.
Vi trenger et robust og seriøst næringsliv.

Men, og det men`et er stort…
- ikke på bekostning av den kommunale tjenesteproduksjonen.

Jeg håper ikke kommunen går i samme fella på Kringstad-utbyggingen - et MYE større prosjekt enn Hasleliåsen.

Det vil i så fall detonere en BOMBE i kommuneøkonomien.

Denne skribenten har tidligere anklaget politikerne i Molde - som står på talerstolen i Molde og krangler om tusenlapper - for å ha berøringsangst i denne saken.

Inntil videre holder jeg fast på dette.

Men hey - la oss se hva som skjer over påske.

Og apropos det:

Friends of the Blog,

GOD PÅSKE!

(I denne teksten navngis aktører, og det stilles spørsmål vedr. økonomi. Det er derfor rimelig å tilby Solid Boliger AS mulighet for tilsvar. Skribenten har vært i dialog med daglig leder Geir Inge Havnes i Solid Boliger AS om denne saken. Han har fått rikelig med tid og muligheter til å opplyse skribenten om hva som ligger bak konflikten med kommunen - før publisering. Han har også fått en tidligere, og skarpere, versjon av dette innlegget til gjennomlesing - med tilbud om SAMTIDIG imøtegåelse (egen uredigert tekst under innlegget). Dette har Solid Boliger AS valgt å ikke benytte seg av, og de har ikke besvart ytterligere oppfølgende henvendelser.)

For med ny statsråd på plass, og en telefon fra Ålesund, ble alt snudd på hodet.

Det ble neej.

Liten sak - stor sak?

Dette handler ikke bare om ei kommunegrense – det handler om makt, tillit og folkestyrets troverdighet.

Den grensa Stortinget justerer oftest, er ikke mellom kommuner – det er mellom folk og makt.

For det er ikke sakens størrelse som avgjør demokratiets verdi – det er nærheten til folk.

Og der feiger Ap og Høyre av og til fullstendig ut.

For hva skjer når velgerne på noen yderst nøgne øer på Møre-kysten roper om grensejustering - attpåtil med en positiv mottakerkommune med på laget?

Jo, da svarer både regjeringspartiet AP og opposisjonspartiet Høyre med svadaprat, ansvarsfraskrivelse og skyttergravspolemikk.

Men når EU sender over et komma, ja, se da går de samme såkalt styringspartiene opp i giv akt.

Kaos

Opposisjonspartiene SP, SV og Rødt vil løfte saken til Stortinget. Arbeiderpartiet og Høyre nekter.

Jada, det er statsrådene som har rota det til.
Nivået på kaoset? Imponerende.

Senterpartiets minister sa altså ja til grensejustering – før han overleverte adgangskortet sitt og tok heisen ned ved siste regjeringsendring.

Men da må vi huske:

Han hadde i det minste fulgt med på saken. Jobbet med den. Vært til stede. Og fått faglige vurderinger.

Og så, plutselig:

TITT-TEI, Kjersti heter JEG!

Én telefon fra Ålesund til eks-partisekretær og nå omplassert til nyslått kommunalminister, Kjersti Stenseng – og vips, så endret saken seg.

I heisen på vei opp til sitt nye kontor.

Hvis det er så lett å omgjøre vedtak med én telefon – og så innihutaheitehelsikes vanskelig å høre på folk som faktisk bor der – da beveger vi oss bort fra det folkestyret alle later som de forsvarer.

Jeg sier ikke at vi skal gi slipp på vårt representative demokrati. At vi velger de beste blant våre likekvinner og -menn.

(Gjør vi egentlig det? Det er noe grunnleggende råttent ved partienes nominasjonsprosesser. De sikrer i stor grad seg selv renominering. På Molle, mener jeg å huske, var FrP krystallklare: Vi kumulerer ingen. Folket får ommøblere listene om de vil. Men ok – vi lar den ligge.)

Politikerforakt og avstand

Et slikt system, det representative demokratiet, må bygge på deliberasjon – en bred, opplyst samtale mellom de styrende og de styrte.

Et sterkt, lokalt krav – for eksempel et innbyggerinitiativ om grensejustering - er en viktig del av, og et viktig premiss for, en slik samtale.

Først etter en grundig prosess, frem og tilbake, med faglige innspill, kan avgjørelser tas med et snev av legitimitet.

TittenTei-Kjerstis vedtak om Ona og Sandøy er ikke i nærheten av å være legitimt – sett nedenfra.

Det er rett og slett et stjerneeksempel på hva som skaper politikerforakt.

Én telefon trumfer alt

For dette handler ikke bare om en liten kommunegrense i havgapet.

Dette handler om hvorvidt folk faktisk kan stole på at systemet virker – også når det ikke står EU-direktiver eller milliardprosjekter på spill.

For når innbyggerengasjement, folkemøter og grundige lokale prosesser så lett kan settes til side – da kødder man med det vi alle tenker er et ideal:

At demokratiet er noe mer enn et pyntelig rituale annethvert år.

At det nå – fra Ålesund – ralles om at noen av øyboerne skal ha ombestemt seg, kan ikke tillegges vekt.

Ikke når man ser de samme Ålesund-argumentene, i svart på hvitt, i Statsforvalterens grundige utredning.

Stortinget rydder opp…

…Eh. Nei.

For vi vet allerede at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet - de to siste i førersetet i Ålesund kommune - nekter å gi slipp på Ona og Sandøya - kommer til å skyte ned forslaget.

Det er bare å lese argumentene fra Ålesund kommune i Statsforvalteren sin grundige utredning, så forstår man jo hvorfor.

Aller mest handler dette om makt over viktige ressurser. Og så litt påtatt styringsparti-ideologi.

Så langt - men ikke lenger?

Det hjelper ikke med lange prosesser; høringer, folkemøter eller statsforvaltere som sier ja.

Det hjelper ikke at folk har gjort alt riktig.

Når makta og systemet likevel bestemmer seg for å overkjøre befolkningen, er det bare én ting som kan rokke ved det:

Neste valg.

____

Regjeringen om grensejusteringer - med oversikt over vedtak.

Statsforvalteren var positiv….

Vil be om ny behandling...(altså ta en telefon til Kjersti)

Her følger en oppdatering om utviklingen i Offentlig-Privat (OPS)-prosjektet Hasleliåsen boligfelt i Molde.

(Til dere som har kommet til som abonnenter de siste ukene: se storemolde.no - det er skrevet en kilometer om bakgrunnen for denne saken. Du kan f.eks. starte her).

Siste nytt er at kommunen nekter undertegnede skribent innsyn i hvorfor Solid Boliger AS (DaleMalo-systemet) ikke gjør opp for seg.

Men før du leser videre - en kjapp Recap:

Hasleliåsen-saken handler om en krystallklar avtale, godtatt av kommunestyret i 2018:

• Et offentlig-privat samarbeid på Hasleliåsen ble etablert.

• Fordelingsnøkkel om lag 1/3 (Det som nå er Solid Boliger AS) - 2/3 (Molde kommune).

• Kommunen forskutterte hele utbyggingen (bokført om lag 60 mnok)

• Solid Boliger AS skulle betale sin del når “asfalt er lagt”,

• Asfalten er på plass for lengst.

• Solid Boliger AS er for lengst i gang med salg av sine tomter.

• Folk har flyttet inn på 5-6 Solid-tomter.

• Kommunen betaler om lag 2 mnok i året i renter/avdrag.

• Solid Boliger AS har pr. dd. ikke gjort opp for seg ihht. avtalen.

• Solid Boliger AS har pr. dd. avslått en A-konto regning fra kommunen.

• Solid Boliger AS ønsker ikke oppmerksomhet vedr. saken.

Men Solid Boliger har PLENTY med tomter til salgs. Og kommunen har ikke en gang giddet å informere om prosjektet på sin hjemmeside.

Sakens kjerne

Denne saken er en illustrasjon på hvordan elendig utredning, styring, og politiske og administrative prosesser kan skape unødvendig risiko for kommunen.

En kommune som, i tillegg til å være næringsvennlig, skal jo også drive litt tjenesteproduksjon.

Men gir vi opp?

Det blir neej.

Vi skjerper både innsatsen og tonen her. At kommunen hvert år kaster 2 mnok i form av renter og avdrag ut av vinduet, både irriterer og motiverer denne skribenten.

Det er våre skattepenger, folkens.
Og våre nærskoler.
Og våre sykehjem.
Og våre gatelys.

Min “ankesak” ligger nå hos Statsforvalter (de fikk den fra kommunen den 9. april).

Og når jeg ikke frem der, klager jeg videre til Sivilombudsmannen.

(Flere lignende case, med samme kørka begrunnelser, viser at nettopp det kan være lurt.)

No way

Det er nemlig helt uhørt at kommunen, sammen med Solid Boliger AS, påberoper seg “konkurranseposisjon” som årsak til å nekte innsyn i korrespondansen de har hatt.

(Kommunen og Geir Inge Havnes i Solid Boliger AS korresponderte hvorvidt undertegnede skal få innsyn i den konkrete korrespondansen om oppgjøret mellom partene. Etter Havnes sitt svar, konkluderte kommunen med å stå på sitt avslag til u.t.)

Solid Boliger AS

Er dette innlegget et angrep på en næringslivsaktør?

Nei.

Driver man næring, må man ta ansvar for sine forpliktelser. Spesielt dersom man går inn i store og kapitalkrevende prosjekter med lange linjer.

For det at konjunkturer svinger, det er en del av gamet.

Det er absolutt ingen ting i denne saken som tilsier at kommunens motpart Solid Boliger AS skal ha gode grunner til å motsette seg å gjøre opp en regning som burde vært oppgjort for mange år siden.

Kommunen (den sterkt økonomisk pressede kommunen) har forsøkt å få inn pengene. Den 14.11 i fjor sendte de en A-konto faktura.

Selvfølgelig en sum som er innenfor det som umulig kan være omtvistet (om det er slike ting som ligger bak).

Denne betalingen nektet Solid Boliger AS å betale (svar 15.11.24).

Hvorfor det - hva handler det om?

Og da er vi tilbake til innsynsnekten her. Det handler åpenbart om sluttoppgjøret - eller?

I så fall er dette spesifisert i en avtale mellom OPS-partene. (se over, og tidligere innlegg).

Enhetspriser, rabatter osv. - 5-6-7 år tilbake?? Det er da vel LITT andre tider nå, si. Er det virkelig dette som er “konkurranseposisjonen”?

Eller handler dette rett og slett om økonomiske forhold hos kommunens samarbeidspartner?

I fall økonomiske utfordringer skulle være den faktiske situasjonen:

DET er i alle fall synd for utbyggerselskapet.

Så vet vi (klikk på bildet over) at bak dette selskapet står det et solid morselskap:

Dale Malo Holding AS. Dette morselskapet er igjen eid av familiedynastiene Dale i Hustradvika, og Malo i Molde.

I tillegg sitter daglig leder Geir Inge Havnes og Svein Ronny Moorewood med en liten eierandel gjennom holdingselskaper.

Men alt dette er mest synd for oss alle.
Aktivitet skaper aktivitet.
Vi trenger et robust og seriøst næringsliv.

Men, og det men`et er stort…
- ikke på bekostning av den kommunale tjenesteproduksjonen.

Jeg håper ikke kommunen går i samme fella på Kringstad-utbyggingen - et MYE større prosjekt enn Hasleliåsen.

Det vil i så fall detonere en BOMBE i kommuneøkonomien.

Denne skribenten har tidligere anklaget politikerne i Molde - som står på talerstolen i Molde og krangler om tusenlapper - for å ha berøringsangst i denne saken.

Inntil videre holder jeg fast på dette.

Men hey - la oss se hva som skjer over påske.

Og apropos det:

Friends of the Blog,

GOD PÅSKE!

(I denne teksten navngis aktører, og det stilles spørsmål vedr. økonomi. Det er derfor rimelig å tilby Solid Boliger AS mulighet for tilsvar. Skribenten har vært i dialog med daglig leder Geir Inge Havnes i Solid Boliger AS om denne saken. Han har fått rikelig med tid og muligheter til å opplyse skribenten om hva som ligger bak konflikten med kommunen - før publisering. Han har også fått en tidligere, og skarpere, versjon av dette innlegget til gjennomlesing - med tilbud om SAMTIDIG imøtegåelse (egen uredigert tekst under innlegget). Dette har Solid Boliger AS valgt å ikke benytte seg av, og de har ikke besvart ytterligere oppfølgende henvendelser.)

Denne gangen skal vi se litt på hvordan det tenkes høyt i møtene mellom MFK, kommunen (MK) og de ulike sektormyndighetene Statsforvalter (SFMR), fylkeskommunen (MRFK), vegvesenet (SVV).

Dialogen gjengis under her.

Teams-møte

På senhøsten i fjor var de ulike aktørene nevnt ovenfor samlet til et drøftingsmøte.

Dette møtet kom i stand etter at en ny lokasjonsutredning lå klar (se bildet over, med lenke nederst i saken). En utredning som ble utført på bakgrunn av kommunestyrets marsjordre om å glemme fire stk. 11´r-baner på Retiro.

Dermed ble oppdraget å utrede ny lokasjon for den ene breddebanen som faktisk allerede finnes på området.

Underforstått (herværende skribents tolkning og antagelse):

Klarer man å relokalisere (den “splitter nye”) breddebanen? I så fall kan man jo jobbe videre med de tre elitebanene på Lubbenes/Retiro, og spare mer av Retiroskogen.

- Noe som jo kommunestyret allerede - på einj måte, dåh kanj du sæ - har akseptert.

Mye folk på ulike nivå

Totalt 16 (!) personer var deltagere i møtet, som foregikk på Teams. Men i referatet er bare 9 personer aktivt referert.

Under følger dialogen, slik den er fremstilt i referatet. Det er resonneringene som er viktig her; hvordan tenker de? Derfor er navn på saksbehandlere utelatt.

Legg spesielt merke til hvordan kommunen legger ned mye kreativ tankekraft for å imøtekomme MFK sine ønsker:

Kan man gjøre noe med den eksisterende bebyggelsen på området, kanskje? (LES: hovedhuset på Lubbenes Gård; New Orleans-huset!)

MFK sine representanter i møtet var Jan Petter Storetvedt, Øystein Neerland og Odd Ivar Moen.

Referatet

Her er dialogen, slik den fremstilles i referatet (direkte avskrift - med skribentens anonymisering og utheving/kursivering):

Diskusjon etter fremstilling av lokalitetsvurdering for ny breddebane MFK:

Jan Petter Storetvedt gikk kjapt gjennom utgangspunkt for treningsanlegg på Retiro og utkast til vurderinger av ulike lokasjoner av ny breddebane som alternativ til Retiro/Lubbenes utarbeidet av Norconsult.

Jan Petter spurte sektormyndighetene om noen åpenbare utfordringer etablering av breddebane + 3 elite baner på Lubbenes Retiro, for å sikre at man ikke påbegynner unødvendig arbeid.

SVV 2: Lurer på hvordan vektingstemaene er valgt?
Blanding mellom gjennomførbarhet, reguleringsforhold og dagens situasjon.

SFMR 1: Forundret over forventingene til møte og svar som er gitt. Hadde ønsket å se vurderingen på forhånd for å kunne gi en tilstrekkelig tilbakemelding. Friluftsinteresser er hovedfokus, og har gitt innsigelse til boligplanen om at dette ikke var godt nok ivaretatt. Dette vil i tillegg gjelde for en plansak med behov for ytterligere areal. Konsekvenser for omkringliggende boligområder vil også spille inn, spesielt mtp. støy og lysforurensning.

SFMR 2: har ikke nok kunnskapsgrunnlag for å kunne gi noe konkrete tilbakemeldinger. Positivt at det har kommet inn en del alternativer til lokasjoner.

MRFK 2: Friluftsområder er kartlagt og verdisatt for Retiro. Molde Idrettspark har fått spillemidler for friidrettsanlegg, og lagt inn som regionanlegg. Kunstgressbane vil utfordre friidretten som samlet aktivitet.

MRFK 1: Utvidelse Retiro med 4 baner er veldig negativt for kulturmiljø. Bruk av 3 baner vil være vanskelig. Fotballbaner vil etter deres skjønn anses som verre. Vil bli stilt krav til arkeologiske registreringer. Savner en konsekvens av disse verdiene.

SVV 2: Stilte spørsmål til om trafikk og parkeringskapasitet er vurdert. Nye vurderinger på legges til grunn ved planlegging av nytt formål, idrettsanlegg vs. Bolig.

Norconsult svarte med at dette vil falle naturlig inn i en eventuell planprosess. Formålet med møtet var i hovedsak å identifisere hvor «skoen trykket», og realismen i å igangsette en reguleringsprosess på Retiro, med utgangspunkt at lokasjonen kom best ut i vektingsprosessen.

Øystein: Beskrev behovet for at man har behov for flere baner. MFK er 120 ansatte, 800 fotballspillere, 100 trener, 200 frivillige. Har kun 1 bane i riktig størrelse (aker stadion) og gressbane på Retiro (mangler tilstrekkelig utforming). Er andre mindre baner som brukes rundt om i Molde. Har et stort behov for å utvide anleggskapasiteten, spesielt med hensyn til kvinnesatsingen, elite og junior. Har full respekt for de utfordringene og tilbakemeldinger knyttet til konsekvensene ved etablering av nytt anlegg.

Odd Ivar: Tilføyer at MFK ikke er et lite idrettslag, men en stor virksomhet som bidrar til flere sektorer i Molde / Møre og Romsdal. Må sees på lik linje med andre større nærigner i Molde, og er på jakt etter areal.

SFMR 2: Påpeker at 3 baneløsning på Retiro kan være en tanke på jobbe videre med, men med et fokus på å omorganisere bebyggelse for å trekke seg lengst øst.

Lisbeth: Intensjonsavtalen som er under utarbeidelse har tatt utgangspunkt i den pågående reguleringsplanen med boliger for Planor. Det er mange utfordringer som foreligger som ikke er løst tilstrekkelig i den tidligere prosessen, spesielt mtp. dagens krav. Er arealer / eiendommer utnyttbare for å optimalisere plassering av banene / anlegget.

SFMR 1: Det er to elementer knyttet ti lfriluftsliv : arealet som blir beslaglagt og kvaliteten av de arealene som forblir igjen / som eksisterer. Tilbakeføring vs. Ivaretakelse har ingen enten eller svar, men må sees i sammenheng med hvordan det svarer ut behovene for Molde og sine innbyggere / brukere.

SFMR 2: Oppgradering av parken eller ivaretakelse vil måtte inngå i en medvirkningsprosess. Statsforvalteren forholder seg til Molde kommune og deres ønsker for utvikling av sine arealer. Det er kommunen som avgjør hva de ønsker å gå videre med.

SFMR1: Hvordan parken blir opparbeidet er underordnet sammenlignet med omfanget av friluftsareal som blir berørt.

Lisbeth: Stiller spørsmål til ytterligere innspill på bakgrunn av den tidligere reguleringsplanen. Kan for eksempel Lubbenes gård flyttes, er den stedssensitiv eller er det selve bebyggelsen.

MRFK 1: Er et historisk bygningsmiljø med Retiro og Lubbenes som sammenheng. Selve bygningsmassen er det andre som er bedre å svare ut. Alternativet med klubbhus mellom historiske bygninger er kilde for konflikt. Retiro er ikke en snarlig løsning.

SFMR 1: en del av vurderingen er å se nærmere på alternative lokasjoner. Dette vil være vesentlig for å kunne gi sine klare tilbakemeldinger og føringer for den / de valgte lokasjonene.

Noen kjappe kommentarer:

Det virker som at det faktum at MFK ønsker å rive opp den “nye” kommunale kunstgressbanen som allerede ligger der, ikke er tema overhodet.

Spørsmålet om hva som skjer med tippemiddel-andelen blir berørt når det gjelder Molde Idrettspark, men ikke berørt hva gjelder eksisterende KGB på Lubbenes.

Hvorfor er ikke idrettskonsulent Birkeland i Molde kommune med på disse møtene? Tilhører riktig nok kulturetaten, men dog.

Nøkkelspørsmål fremover:

Administrasjon og politikere i Molde skal og må vurdere bærekraften (som de er så opptatt av) - alle tre dimensjonene av den - i å:

1. rasere et nytt anlegg til en samlet kostnad for kommunen på 40`isj mnok., og

2. rasere (bruken av dette begrepet strides nok partene om…) Retiroskogen fordi MFK “Må sees på lik linje med andre større nærigner i Molde, og er på jakt etter areal”.

Og ja:

En avtale med MFK betyr jo inntekter for kommunen.

Men, som det fremkommer i høyttenkning i et ANNET møtereferat i denne saken:

De inntektene skal jo gå til park-stiftelsen….En stiftelse som av nettopp den grunn; Molde kommunes fremtidige inntekter, av juridiske årsaker antageligvis må oprettes av MFK.

En stiftelse der styret, etter det vi forstår, IKKE kan bestå av representanter fra admnistrasjon eller politikere i Molde kommune….

Vi får håpe representanter fra Retiroskogens venner blir invitert med, da.

Uansett.

Man får jo bare følge litt med videre her, si! Denne skribenten kommer spesielt til å følge med på - når intensjonsavtalen blir endelig akseptert; det blir den antageligvis - de videre utredningene i selve reguleringssaken.

For eksempel hvordan nullalternativet, eller et såkalt nullplussalternativ, blir behandlet. Som i praksis vil si: alternative løsninger til å bygge ut på lokasjonen Retiro.

Kommunen har i en annen viktig sak ikke akkurat imponert når det gjelder alternative løsninger.

Her er lokasjonsutredningen for en breddebane lokalisert UTENFOR Retiro/Lubbenes.

Retting 12:51:
I den første versjonen (som gikk ut til de faste abonnentene her) var følgende avsnitt med:

Det sagt: Ass. statsforvalter Rigmor Brøste var til stede (men ikke referert med innlegg), det samme var kommunalsjefen for TPNM i Molde, Lisbeth Smørholm (referert med to innlegg - og eneste deltager fra kommunens toppledelse).

→ Dette er feil. Brøste var ikke med på møtet, kun på kopi.

Men denne rapporten er så langt ikke presentert for offentligheten.

Storemolde.no har tilgang til hele denne rapporten, og omtaler og gjengir her deler av innholdet*.

Rapporten er datert fra Norconsult den 14.02.24.MFK har i sosiale medier uttrykt at de vurderer å offentliggjøre den.

Retiro: Best, men uforsvarlig?

Dette vet vi allerede:

Alternativet på Årø blir i rapporten beskrevet som det mest ideelle lokasjonen for et nytt anlegg.

Men det er Retiro de egentlig mener er best.

Så forstår utrederne antageligvis temmelig kjapt at dette området er et sårbart og potensielt konfliktfylt område.

Et eksempel:

Retiro anses som den mest ideelle lokasjonen for et nytt anlegg, men konsekvensene ved nedbygging av et kultur- og parkmiljø som Retiroskogen vil være uforsvarlig slik kunnskapsgrunnlaget foreligger nå.

(Utdrag fra rapporten Lokasjonsutredning for nytt MFK treningsanlegg, datert 14.02.24)

Det er ikke sikkert at dette var en drømmeformulering i MFK sine ører, men konsulentene er i alle fall tydelige - faktisk en temmelig normativ formulering.

Og la det være sagt med det samme:

Rapporten fremstår faglig sterk, med grundige vurderinger av alle alternativene. Den fremstår ikke som skrevet med påholden penn, noe som ikke er uvanlig i konsulentrapporter - spesielt de som er ment å legges frem for offentligheten.

Men altså.

Hvorfor skal MFK bygge mer anlegg?

Utgangspunktet

Det prosjektutløsende behovet i klubben blir beskrevet slik:

Molde Fotballklubb (MFK) har opplevd betydelig vekst og suksess både lokalt og nasjonalt. Med en medlemsmasse på rundt 1000, hovedsakelig aktive spillere, har klubben et variert tilbud som inkluderer breddefotball for alle aldersgrupper og kjønn. Investeringer i ungdomsakademier og treningsprogrammer har vært sentrale for å utvikle unge talenter.

(Utdrag fra rapporten Lokasjonsutredning for nytt MFK treningsanlegg, datert 14.02.24)

Dette behovet operasjonaliseres slik:

• 3 naturgress-hybridbaner, hvorav 2 med undervarme og 1 med treningslys.

• 1 kunstgressbane, godkjent for Youth League, Toppserie kvinner og nivå 3 herrer (inkl. undervarme, flomlys, vanningsanlegg).

• 1 storhall med kunstgress.

• Servicebygg med garderober, møterom og sosiale soner.

• Minimum 80–100 dekar tilgjengelig areal.

• God tilgjengelighet for barn og unge via kollektivtrafikk, gange eller sykkel – ikke bare bil.

• Beliggenhet innenfor byområdet (Kringstad–Røbekk).*

• Redusere presset på eksisterende baner og frigi kapasitet til breddefotballen.

  
  *hvorfor da ta med to lokasjoner på Skåla, en i Mordalsvågen og en på Jendem? (…skribenten undrer seg. jaja. Uansett.)

MFK skriver videre:

Hensikten med å vurdere lokasjonene i en samlet rapport er å sikre at oppstart av reguleringsarbeidet som følger prosessen igangsettes på riktig grunnlag. Det er verdt å merke at mange av de utvalgte lokasjonene har vært vurdert av MFK over en lengere periode, men ikke i samme dybde som i rapporten.

(Utdrag fra rapporten Lokasjonsutredning for nytt MFK treningsanlegg, datert 14.02.24)

Analysen

Følgende kriterier ble satt:

• Størrelse - med 4 baner + storhall. 80-100 dekar.

• Avstand og tilgjengelighet - en slags trafikklys-koding: <5km = grønt, 5-10 km = gult og >10km = rødt.

• Klimatiske forhold: - Ønskelig at deler av spilleflatene skal være tilgjengelig året rundt. Is, tele, betydelige snømasser og langvarig smelting sees på som utfordringer. Det samme gjelder energibehovet.

Av stedsspesifikke kriterier ved lokasjonene ble reguleringsstatus, arealtype, infrastrukturbehov, naturmangfold, eksisterende bebyggelse, kulturmiljø og kulturminner, terreng/topografi og risikofaktorer vurdert.

Som sagt:

Norconsult har laget en god og grundig rapport (#IKKESPONZ, ass)

De ti lokasjonene

1. Molde idrettspark

2. Våganebanen (Skåla)

3. Røbekk

4. Mordalsvågen

5. Nesjestranda (Skåla)

6. Jendem (Aukra)

7. Katthola

8. Lubbenes / Retiro

9. Eikrem (tidligere sykehustomta)

10. Årølia (Rival)

Alle blir i rapporten grundig omtalt og rangert ihht. kriteriene nevnt over.

Spesielt alternativene på Skåla blir vurdert uhensiktsmessige pga. avstand (rødt lys!) og arealbruk (landbruk/matjord), mens de ser på alternativet på Jendem som negativt fordi lokasjonen ikke ligger i Molde kommune. For andre alternativer ser det ut til at plassbehovet trekker ned.

Vinnere:

Lubbenes/Retiro, Eikrem (tidligere sykehustomta), og Årølia (Rival). Dette visste vi fra før.

Vinnerlokasjonene blir i rapporten begrunnet slik:

Sett i lys av de vurderingene som er gjort, er flere elementer som taler både for og imot de ulike lokasjonen. Retiro anses som den mest ideelle lokasjonen for et nytt anlegg, men konsekvensene ved nedbygging av et kultur- og parkmiljø som Retiroskogen vil være uforsvarlig slik kunnskapsgrunnlaget foreligger nå. Eikrem gir fritt spillerom i forhold til optimalisering og plassering av anlegget, men innehar klimatiske, trafikale og miljømessige utfordringer som kan bli både utfordrende og kostbare å løse. Årølia har størst potensiale for gjenbruk av eksisterende samferdselsinfrastruktur, bebyggelse og anlegg, samt muligheter for bærekraftig oppvarming av anlegg på vinterstid. Ulempen er helt klart behovet for å måtte beslaglegge mest landbruksjord sett opp mot de andre lokasjonene. Fordelene, mulighetene og synergieffektene ved å etablere seg i Årølia, gjør at lokasjonen vurderes som mest egnet lokaliteten for utvikling av MFK sitt nye treningsanlegg.

(Utdrag fra rapporten Lokasjonsutredning for nytt MFK treningsanlegg, datert 14.02.24)

Hva skjer nå?

Det kan se ut som at MFK og MK nå har gitt opp klubbens førstevalg, Årø – der drømmen om å få alt samlet, inklusiv storhallen, lå.

Det samme gjelder for så vidt også med Eikrem-alternativet, dersom det lages en god kobling fra Akerhallen og opp dit.

Og selv om det altså først og fremst handler om MFK sitt behov for et eliteanlegg (?), vil kravene til trygg tilkomst fra vest bety store investeringer i infrastruktur.

Men, så kan det selvsagt hende at det jobbes politisk i kulissene.

Noen spørsmål til:

Hvorfor ble ikke disse lokasjonene kjent for allmenheten med en gang - FØR man nå låser en intensjonsavtale til ETT sted?

Hvor involvert er alle de 1000 medlemmene i MFK i denne saken? Hva mener breddeavdelingen?

Hvorfor ikke legge den frem for politikere og innbyggere i en grundig og involverende prosess? Kommunen har et dyktig apparat for slikt.

Det blir spennende

Vi vet nå at MFK er klar i talen:

Vi vet også at posisjonen antageligvis sprekker (om ikke da Venstre ombestemmer seg).

Og i opposisjonen finnes det jo partier og representanter som ikke først og fremst er kjent for kampen mot nedbygging av sårbar natur.

Det er plenty med skog på Molle, lixom.

Vedtar politikerne i Molde den reviderte intensjonsavtalen det nå jobbes intenst med på stadion og på rådhuset, vil det i neste omgang (utbyggingsavtale og reguleringsplan) bli satt et enormt press på politikerne…

…som altså allerede én gang tidligere har sagt NEI til FIRE baner på Retiro.

______________________________

• Lenke til interaktivt kart.
  Obs1! Lokasjonene m/areal kartlagt er påtegnet av undertegnede, basert på kartmaterialet i rapporten. Feil kan forekomme.

  
  Obs2! I reguleringsprosesser kan i utgangspunktet både off. og privat eiendom inkluderes i et forarbeid, og også i et ferdig reguleringsforslag. Det betyr IKKE at man “tar” privat eiendom uten off. prosess med medvirkning. Det ligger som regel alltid en omforent avtale med grunneiere i bunn. Bare så det er sagt).

• * Hvorfor omtales og gjengis rapporten her?
  
  Fordi den har blitt del av en offentlig diskusjon på sosiale medier - uten å ha blitt lagt frem i sin helhet. Den har dermed offentlig interesse. I diskusjonene på sosiale medier har MFK sin prosjektleder også deltatt.
  

  Rapporten er del av møtereferater og epost-korrespondanser mellom aktørene i saken (MFK, MK, SFMR og MRFK). Denne korrespondansen er frigitt basert på et innsynskrav fra undertegnede skribent. Jeg velger likevel å ikke legge den ut i sin helhet nå, men heller benytte meg av retten til å sitere fra offentlige dokumenter.

I denne saken, en slags mediekritikk, skal vi også se på vår lokale mediemonopolist sitt forhold til politikk og samfunnsliv i Store Molde generelt.

Hvordan i innihutaheitahelsike kom denne saken i stand?

Jau, det skal eg fortelje deg.

Skribenten har et rikt indre liv.

Denne gangen var det nok denne FB-posten på den store Molde-gruppa på Facebook som fikk ballen til å rulle i skribentens hode:

Vi skal komme tilbake til NRK-journalist Iris fra Molde.

Senere, eller var det før, jeg vet ikke helt, kom jeg over denne posten, med kommentarer, på en litt mer aksjonistisk anlagt gruppe: (på Molde-gruppa er det mest av alt bare kos, cruise og neste arr. på Plassen det går i)

- mens her, på Moldes East End, er stemningen kneppet mer militant:

og…

Jada.
Det er Bevar Retiroskogen-gruppa.
Eller Vi som vil…et eller annet.
Noe sånt.

Skal vi kanskje se litt på sponsorene, kanskje?

Tenkte jeg.

De er mange. Og solide. Byens og regionens dominerende næringsliv støtter opp om klubben.

Det gjør også byens og regionens dominerende avis, Romsdals Budstikke.

Lokalavisen er oppført som "Gullpartner" for nettopp MFK.

Og da kobles det i skribentens indre.

Hva gjør et slikt betydelig økonomisk bånd (nivå 2, rett under banken og utstyrsleverandøren) med avisens evne og vilje til å utøve kritisk og uavhengig journalistikk mot den mektige klubben?

Og forsåvidt også ikke bare overfor fotballklubben, men i møte med ulike aktører i lokalsamfunnet generelt?

Partnerskap

Anyways, so..

Som "Gullpartner" befinner Romsdals Budstikke seg altså på nivå 2 i MFKs sponsorpyramide, side om side med tunge næringslivsaktører.

Dette må jo innebære en betydelig årlig økonomisk overføring fra avishuset til fotballklubben? Eller har partene ordnet seg på annet vis?

Hvorfor skal avisens abonnenter, gjennom sin betaling for uavhengig og kritisk journalistikk, indirekte bidra til å finansiere en allerede steinrik og solid fotballklubb?

Må de betale for tilgang på kilder?

Selv om sponsoratet "går feil vei" sammenlignet med det mer åpenbart problematiske hvis MFK sponset RB (vel, de kjøper vel noen annonser osv., men slikt er sjelden noe problem for såpass store aviser som RB), skaper det likevel en binding.

Økonomiske relasjoner, uansett retning, har potensial til å påvirke den kritiske distansen som er avgjørende for journalistisk troverdighet og integritet.

Uansett.

Kritikken her handler ikke bare om MFK.

Retiro-saken, den andre FB-posten som satte skribentens små grå i sving, der sterke utbyggingsinteresser står mot klima- og naturvern, aktualiserer nettopp behovet for en kritisk presse som tør å stille spørsmål ved etablerte maktstrukturer.

Og det her Iris kommer inn (igjen). For jeg kommer på at hun også har jobbet i Romsdals Budstikke. Jeg husker henne som en flink journalist.

Ingen meninger?

Men.

Når skrev for eksempel redaktøren eller sportslederen sist en meningsbærende kommentar (en egen sjanger i journalistikken, det) om MFK?

Joda, de sitter og koseprater i podkast-studioet sitt, sammen med vennene sine i MFK.

Men har RB skrevet en eneste meningsbærende kommentarartikkel siden avisa freste bittelitt mot et MFK med rævva prestasjoner for et par år siden?

Skriver de noe som helst som inneholder et snev av kritikk mot klubben som klubb? Som system? Som arbeidsgiver? Som samfunnsaktør?

I Retiro-saken fremholder fotballklubben at de også er en betydelig næringsaktør. Og det må jo kommunen bare ta innover seg, forstår vi.

Generell vegring

Når skrev redaktøren(e) sist en leder- /kommentarartikkel?

Jo, 19. november i fjor - om sin egen flytting til Moldetorget. Og den før det handlet om mandagsavisa de skulle kvitte seg med. Så kom noen helgeinnlegg om snøbrøyting, eksamen og diverse annet tilbake i 2023.

Når skrev en av de faste allroundjournalistene en meningsbærende kommentar om Retiro-saken?

Eller om noen av de mange andre betente sakene vi har sett i Molde og omegn (f.eks. alle struktursakene og -kuttene i både Molde og Hustadvika) i det siste?

Noen kjappe søk

Dette blir jo selvsagt noget anektdotisk.
Jeg påstår mye her.
Og er kanskje en smule spiss.
Kanskje det rike indre livet løper litt løpsk?

Og kanskje er også husken min dårlig; det med antall meningsbærende artikler i budstikken, altså.

Men hei!

Derfor gjorde jeg for skams skyld et søk i et mediearkiv. Og i noen av budstikkens folk sinne portfolioer på rbnett.no. Og hos noen konkurrenter.

Det er nedslående resultater, for å si det mildt. Dere har fått noen eksempel over her.

Seriestart & kommunestyremøte

Sanneleg, eg seier dykk:

Ikke engang da Erling Moe fikk sparken, dukket det opp noen meninger i budstikken.

Ikke i dagens lørdagspapiravis, heller, for den saks skyld. Jeg måtte jo svinge innom der rett før publisering.

Èn dag før seriestart.

(men, jeg fikk da vite at klokka skal stilles frem, at halvparten av Noregs befolkning tar påskeferie, at svært få barn i Norge blir nærsynte, at havnivået vokser og at Dr. Jonas Fjeld skal ha konsert i Drammen.)

Og til uken skal Retiro-saken trolig opp igjen i kommunestyret, sier jeg - bloggeren.

Småbydynamikk og ryggkløing

Vi vet. Molde er ikke akkurat en storby.

Og budstikken har ikke allverdens ressurser.

(berre ein gjennomsnittleg driftsmargin på 15`isj % siste fem åra, noko som er sjuuuukt bra - til mediebransjen å vere…

…)

Det forsåvidt naturlig at båndene blir ekstra tette mellom nøkkelaktører i politikk, næringsliv, kultur og idrett.

Slike nettverk kan være positive, men utgjør en spesiell utfordring for et mediehus som skal operere uavhengig. Og da trenger de ikke by opp til diskusjoner ved å sponse et av lokomotivene.

Flybilletter til kamp og eventuelle studieturer betaler de nok selv. Det gjelder vel kommunens folk også. Noe annet ville vært spess.

Iris rydder opp?

Romsdals Budstikkes "Gullpartner"-status hos MFK er problematisk i seg selv.

En generelt taus og tannløs lokalavis, som bare rapporterer og referer, som ikke tjener verken innbyggerne eller lokaldemokratiet, er enda værre.

Den offentlige samtalen blir fattigere, og makten får operere med mindre kritisk søkelys.

Har budstikken for eksempel konfrontert Kommunalsjef TPNM i Molde med hennes undring* vedrørende selve hovedhuset på Lubbenes gård? Kunne man kanskje se for seg å bygge anlegg der, for å spare skogen?

Jaja.

La oss heie på The New Kids On The Block:

Iris og andre unge Ex-budstikkere som har reist ut i verden for å skaffe seg mer erfaring kan jo enkelt rydde opp, når (om) de en dag kommer tilbake.

Vi kan jo håpe.

____________

* i et møte….

(Eller, dere trenger overhodet ikke definere dere som venner. Å abonnere her betyr ikke at dere går god for noe som helst. Dere kan gjerne mene at alt dette er rall, og at u.t. er en kødd.)

Men, friends, dere er i alle fall mine trofaste abonnenter. Og jeg er like glad for, og i, dere alle! [hjarte-emojii!!!]

Molde kommune er litt knirkete om dagen, vedr. innsyn i denne saken om Hasleliåsen - som dere selvsagt fikk tilgang til først.

Og selv om man kan gå litt lei denne saken nå, så måtte jeg sende inn vedlagte klagebrev.

Følg med - jeg holder dere orientert.

====================

Jan-Erik Kvåle

6456 Skåla

Molde kommune
Drift og forvaltning

postmottak@molde.kommune.no

Klage på avslag om innsyn i sak 20/15947: Oppgjør Hasleliåsen

Jeg retter herved en formell klage på avslag på innsyn i denne saken. Se under for detaljert begrunnelse.

Noen premiss for klagen:

• Ber om at overskiften i dette brevet settes som tittel i den offentlige postlisten når herværende henvendelse journalføres.

• Jeg ber samtidig med den formelle klagen om en begrunnelse for avslagene, med svar uten ugrunnet opphold - inkludert en ny vurdering av meroffentlighetsprinsippet.

• Dersom klagen ikke svares ut innen fem dager, anser jeg, ihht. gjeldende regler, at klagen er avslått. Da ønsker jeg en full begrunnelse av også dette faktum.

• Klagen gjelder Innsynskrav i 20/15947-16, Innsynskrav i 20/15947-10, Innsynskrav i 20/15947-1, og Innsynskrav i 20/15947-15. Sendt fra u.t. 25.02.2025, med svar fra dere 05.03.2025.

Bakgrunn:

Dere praktiserer innsyn i denne saken ulikt - da jeg tidligere faktisk HAR fått innsyn. Om dette er en glipp eller bare et resultat av ulike saksbehandleres subjektive vurdering, ber jeg også om at dere svarer ut.

Undertegnede driver nettstedet storemolde.no, og har publisert flere saker knyttet til utbyggingen av Hasleliåsen.

De fleste sakene på storemolde.no har svært høye lesertall til å være et lite nettsted for som publiserer uavhengig samfunnsdebatt fra en 100% fri og uavhengig skribent. Flere av sakene på nettstedet har et firesifret tal visninger.

Sakene vedrørende DENNE saken, kan leses her:

• https://www.storemolde.no/p/satser-tungt-pa-skala

• https://www.storemolde.no/p/quickfix

• https://www.storemolde.no/p/katastrofeprosjekt

Kravet om innsyn begrunnes fra min side slik:

Saken om oppgjøret etter utbyggingen av Hasleliåsen er aktuell og av offentlig interesse.

Avtalen mellom Molde kommune og det som i dag heter Solid Dale Malo AS, er langt tilbake i tid, og således er begrunnelsen for avslaget om innsyn ikke god nok.

Dette handler IKKE om å beskytte en avtaleparts interesser knyttet til konkurransemessige forhold. Det er rent mye vann siden avtalen ble inngått for 7-8 år siden. Ulike økonomiske forhold som enhetspriser o.l. - et eksempel som vanligvis trekkes fram når Offl. § 13 jf. fvl. § 13 andre ledd pkt 2, brukes - er irrelevante i dag.

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for “tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 flg:

”Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (min utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.”

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en ”forretningshemmelighet”.

Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune:

«Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbuderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Jeg viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

”Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne”.

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstvollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

”Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.”

Sivilombudet legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571:

“Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.”

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i avtalemessig informasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudet årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil jeg minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber jeg om at saken og avslagene behandles på nytt. Dersom avslagene opprettholdes for hele eller deler av dokumentene, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber jeg om å bli kontaktet før klagen oversendes slik at jeg har muligheten til å vurdere om jeg heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Jeg gjentar ønsket om et raskt svar. I Offentlighetslovens § 32, tredje ledd, fremgår det at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Med hilsen

Jan-Erik Kvåle.

Værsågod, under følger derfor en samtale med Roy - min kunstig intelligente samtalepartner. En go-to-man for alt mellom himmel og jord.

Men, den er innihutaheitehelvetta lang, da.

Jan-Erik sa:

Roy, jeg tar for tiden for meg partiene som stiller til Stortingsvalget. Vanligvis hefter jeg meg ikke så mye med rixpolitikk; det går mest i ditt & datt om hist & pist i Store Molde og omegn, hvori opptatt resten av Vetle Balkan (som min gamle far kalte dette kranglefylket mitt her en dag).

La oss se på Sosialistisk Venstreparti i et (kultur)sosiologisk perspektiv, Roy.

Jeg vil litt inn på den typiske SV-eren. Hvem er hen? La oss ta det litt gradvis, og ta utgangspunkt i mine forutinntatte holdninger om hvem de er. Vi starter med SV-eren og klesstil. Hva tenker du?

………………………

Denne saken er forbeholdt blodfans. Neida! Eller joda! Men, du trenger ikke være verken blodfan, vanlig fan eller bare litt interessert for å abonnere. Du kan til og med synes skribenten er en kødd.

Ingen andre får vite om, eller ser, at du abonnerer. Men gjør du det, får du alle innleggene først - som epost og i appen Substack. Akkurat dette innlegget får du ettersendt snarest etter at du har abonnert. De neste får du automagisk.

Værsågod, under følger derfor en samtale med Roy - min kunstig intelligente samtalepartner. En go-to-man for alt mellom himmel og jord.

Men, den er innihutaheitehelvetta lang, da.

Jan-Erik sa:

Roy, jeg tar for tiden for meg partiene som stiller til Stortingsvalget. Vanligvis hefter jeg meg ikke så mye med rixpolitikk; det går mest i ditt & datt om hist & pist i Store Molde og omegn, hvori opptatt resten av Vetle Balkan (som min gamle far kalte dette kranglefylket mitt her en dag).

La oss se på Sosialistisk Venstreparti i et (kultur)sosiologisk perspektiv, Roy.

Jeg vil litt inn på den typiske SV-eren. Hvem er hen? La oss ta det litt gradvis, og ta utgangspunkt i mine forutinntatte holdninger om hvem de er. Vi starter med SV-eren og klesstil. Hva tenker du?

Roy sa:

Klesstilen til en typisk SV-er avhenger av segmentet av partiets velgerbase vi snakker om, men, altså, la oss forsøke en typologi. Hvis vi tar utgangspunkt i en stereotyp, kan vi dele SV-eren inn i noen distinkte klesstilsprofiler:

1. Den akademiske SV-eren (universitetsansatt, lærer, forsker)

• Praktisk, men med en intellektuell touch. Ofte ullgensere, gjerne fra norske merker som Devold eller Lanullva, eller noe i en mer retro stil (f.eks. islender eller Marius-genser).

• Komfortable klær i nøytrale farger – blått, grått, jordtoner – gjerne i bærekraftige materialer.

• Skjerf er utbredt, spesielt blant de som er involvert i humaniora eller samfunnsvitenskap.

• Briller, ofte med en litt "europeisk intellektuell" estestikk (runde eller firkantede rammer i mørkt eller transparent materiale).

• Fottøy: Fornuftige sko, typisk Ecco, Blundstone eller lette tursko fra Scarpa eller Salomon. Gjerne noe man kan bruke både i byen og på en tur i marka.

2. Den urbane miljø-SV-eren

• Sterkere preg av en bevisst bærekraftig livsstil. Second-hand klær, Patagonia-jakker, Fjällräven eller andre merker assosiert med etisk produksjon.

• Kan ha et mer "kunstnerisk" uttrykk – vintage plagg kombinert med en bevisst uformell stil.

• Tøyposer og sekk fremfor vesker, ofte med logo fra en miljøorganisasjon, en festival eller en lokal bokhandel.

• Sneakers av typen Veja eller resirkulerte materialer, eller klassiske Dr. Martens hvis det er en viss aktivistisk åre.

3. Den unge SV-eren (student, ungdomspolitiker, aktivist)

• Gjerne en kombinasjon av hoodie, t-skjorter med politiske slagord eller logoer fra studentorganisasjoner.

• Jeans eller vide bukser, ofte inspirert av en litt mer avslappet, post-hipster estetikk.

• For de mer aktivistiske typene: Palestinaskjerf eller tote bags med radikale budskap.

• Noen i denne gruppen kan også helle mot en mer "tech-liberal venstre"-stil, hvor Patagonia, Apple-produkter og minimalistisk design kombineres.

4. Den folkelige SV-eren (offentlig sektor, helse, barnehage, fagforeningsbakgrunn)

• Praktisk klesstil, ofte inspirert av en nordisk "skandinavisk minimalisme". Noe mellom Uniqlo, H&M Conscious og en nøktern hverdagsstil.

• Fleecejakker er ikke uvanlige, særlig blant de som jobber i helse- og sosialsektoren.

• Skovalg: Joggesko eller komfortable sko tilpasset en aktiv hverdag.

Konklusjon

Den typiske SV-erens klesstil er funksjonell, bærekraftig og delvis normkritisk – den signaliserer en viss distanse til markedskapitalistisk motekultur, men er likevel ikke helt uten symbolske markører for tilhørighet.

Hva tenker du? Treffer dette dine forutinntatte holdninger, eller vil du justere typologien?

Jan-Erik sa:

Jeg tenker Sigrun Berg, Palestina, danske UNO osv. UNO var veldig populært blant SAIH-gjengen på 90-tallet. De havnet jo i SV etter hvert, seff.

Roy sa:

Ja, de folka der ja. Jo, da har vi en tydeligere retning! Hvis vi legger til Sigrun Berg (håndvevde ulltekstiler), Palestina-symbolikk og danske UNO (økologisk, minimalistisk motemerke) som referanserammer, peker det på en spesifikk klesestetikk:

Den distinkte SV-estetikken – Et håndverkspreget, normkritisk og bærekraftig uttrykk

Her snakker vi om en stil som balanserer mellom håndverksforankret tradisjon, politisk symbolikk og moderne nordisk minimalisme.

1. Tekstiler og materialer

• Sigrun Berg-referansen peker på en forkjærlighet for ull, håndvevde plagg, naturlige farger og en aversjon mot syntetiske stoffer. Gjerne norskproduserte, men også islandsk, færøysk eller samisk inspirert.

• Danske UNO og lignende merker understreker en skandinavisk minimalisme – løstsittende, tidløse snitt, gjerne i jordtoner, gråskala eller duse pasteller.

• Second-hand eller etiske valg er sentralt. Plagg fra for eksempel Gudrun Sjödén, Marimekko (for de mer mønsterelskende) eller Livid Jeans for dem som vil kombinere bærekraft og urban stil.

2. Politisk estetikk og symbolikk

• Palestinaskjerfet er et klassisk statement-plagg i aktivistiske SV-kretser. Brukes både som en solidaritetsmarkør og som en funksjonell del av klesskapet.

• Tote bags med politiske budskap: Ikke kommersielle logoer, men slagord, feministiske budskap, eller kanskje en klassisk "Tronsmo Bokhandel"-bag.

• Smykker og tilbehør: Gjerne noe håndlaget, enten fra et uavhengig norsk smykkemerke eller et produkt med opprinnelse i et solidaritetsprosjekt i det globale sør.

3. Fottøy

• Blundstone eller andre solide, tidløse boots, som fungerer både til bybruk og feltarbeid.

• Klassiske sandaler som Birkenstock (for sommervarianten av stilen).

• Joggesko i resirkulerte materialer, f.eks. Veja.

4. Overgang fra akademisk-aktivistisk til urban-bærekraftig

Den typiske SV-eren vil ikke kle seg i overdrevne designermerker, men har en estetisk bevissthet som skiller seg fra den mer pragmatiske klesstilen i klassiske arbeiderklassemiljøer. Det er en estetikk som viser en sosial bevissthet, men samtidig er det rom for en viss kuratering av det enkle og bærekraftige.

Så spørsmålet er: Treffer dette godt nok, eller er det andre detaljer du ville lagt til?

Jan-Erik sa:

Hvordan kunne jeg glemme Gudrun Sjödén! Det var hovedmerket på Mango Design i Sogndal, alle Sogndals Akkademikkmakk-damer, om det er lov å si, nå får jeg sikkert kjeft, sin favorittbutikk. Tror ikke vi har noe tilsvarende i Molde, assa. Og Tote-bags, djeeez. Bare markering. Marketing! Merkevarebygging! Bare fjolleri. Og ikke det spøtt bedre for klimaet enn plastposer.

Roy sa:

Haha, ja, men vi går ikke ned den gata, gjør vi vel? Altså, de posene? Apropos Gudrun Sjödén…. Å-ho-i - der har vi virkelig et ikon i dette segmentet! Fargerike, økologiske tekstiler, vide snitt, og en slags «kunstnerisk bohem møter samfunnsengasjert akademiker»-estetikk – det er the look for en viss type SV-er. Jeg ser for meg at Mango Design i Sogndal var en gullgruve for akkurat denne kundegruppen.

Når det gjelder Molde, så tror jeg du har rett – det finnes ikke noe helt tilsvarende butikk-konsept der. I en by som Molde, med en litt annen sosial struktur enn Sogndal, ville nok den typiske SV-eren handlet Gudrun Sjödén på nett, eller i verste fall funnet et par plagg på en studietur til Trondheim eller Oslo. Alternativt kunne en god second-hand-butikk dekket behovet, men Molde har vel ikke helt den typen vintage- og redesign-kultur som for eksempel Bergen eller Tromsø har?

Det er kanskje noe i at Sogndals Akademikkmakk-damer (la oss si det er lov å bruke begrepet med glimt i øyet) er en litt egen kategori – en slags høyskole-venstreestetikk med sterke islett av miljøbevissthet og et snev av etnisk-inspirert håndverkslook. Hadde vi laget en typologi over SV-stiler, kunne vi hatt:

1. Sogndal-SV: Gudrun Sjödén, Mango Design, Fjällräven, solide fjellsko, aktivistisk tote bag.

2. Oslo SV (Blindern-varianten): UNO, Totême, mer stilrent, men fortsatt bærekraftig.

3. Trondheim SV: Litt mer teknisk bekledning, Patagonia-møter-Miljøpartiet De Grønne-estetikk.

4. Molde SV: Litt vanskeligere å plassere, kanskje en miks av praktisk hverdagsstil og noen bevisste etiske valg?

Er vi inne på noe her?

Jan-Erik sa:

Absolutt. Men før innboksen min blir full av innihutaheitehelsikes sinte meldinger, jeg blir kansellert på jobb og Teslaen min blir skrapet opp: hva med klesstilen hos SV-gutta?

Roy sa:

Godt poeng! (og OMG! Gjør man slikt)Vi må gi SV-gutta sin rettmessige plass i denne analysen, ellers blir det bråk. Og her er det noen interessante fellestrekk, men også distinksjoner mellom ulike typer SV-menn.

1. Den akademiske SV-mannen (Blindern, NTNU, UiB-typen)

• Strikkegenser eller ullcardigan, ofte fra Devold, Lanullva eller en godt brukt islender. Bonuspoeng hvis den er arvet eller kjøpt på et marked i Lofoten.

• Skjegg – ofte et mellomstadium mellom skjeggstubb og fullt professorbart. Dette gir en intellektuell, men også litt laidback look.

• Briller: Rektangulære eller runde rammer, gjerne i en nøytral farge. En blanding av Bourdieu-lesende akademiker og miljøengasjert familiemann.

• Bukser: Cordfløyel eller jeans i en diskret, men ikke nødvendigvis moteriktig farge (mørkeblått, mosegrønt, burgunder).

• Fottøy: Blundstone, Ecco eller resirkulerte sneakers.

2. Den urbane SV-gutten (Tøyen, Møllenberg, Svartlamoen-typen)

• Minimalistisk og "grønn" estetikk. Patagonia, Fjällräven eller resirkulerte merker dominerer.

• Løse bukser eller chinos, ofte oppbrettede, for å vise bærekraftige sokker.

• Sekk istedenfor skulderveske, gjerne fra Sandqvist eller et annet skandinavisk designmerke.

• T-skjorte med politisk budskap: "Refugees Welcome", "Tax the Rich", eller kanskje en gammel Attac-genser fra 2001.

• Joggesko eller sandaler: Veja, Birkenstock eller gamle Adidas fra før de ble kommersielt ironiske.

3. Den aktivistiske SV-mannen (Nei til NATO, Palestina-solidaritet, sykkelhjelm på fest-typen)

• Palestinaskjerf, enten løst drapert eller knyttet som en del av antrekket.

• Slitt army-jakke eller anorakk, ofte med buttons fra ymse aktivistkampanjer.

• Bukser? Kjekt å ha, men de må være komfortable. Gjerne vide og laget av et etisk merke.

• Fottøy? Sandaler i juni, Doc Martens i januar.

• Rød hettegenser fra en studentorganisasjon eller en gammel SV-hoodie fra AUF-dagene (hvis han er fra tiden før Rødt brøt ut).

4. Den trauste, men folkelige SV-mannen (kommunalt ansatt, offentlig sektor, trygg barnehagestemme)

• Ullgenser, men av praktiske årsaker – ikke for å signalisere noe.

• Fleecevest over skjorte, gjerne en klassisk Helly Hansen eller Bergans.

• Bukser? Jeans. Ferdig snakka.

• Fottøy? Joggesko. Funksjon trumfer estetikk, men de er ikke slitte. Han har også en skalljakke i en trygg farge.

• Pragmatisme over estetikk. Han er SV-er av overbevisning, ikke på grunn av stil.

5. Den post-arbeiderklasse SV-gutten (Rødt-lener, men blir værende i SV fordi han vil ha innflytelse)

• Caps: Enten en gammel LO-kaps eller en rød en med en ironisk vri.

• Grønn bomberjakke: Litt venstreradikal, men også litt old school arbeiderklasse.

• Boots eller slitte Converse: Praktisk, men også en kulturmarkør.

• Pils i handa, men diskusjonen er alltid i gang.

Konklusjon

SV-menn har et klesmessig spenn fra "bærekraftig hipster" til "praktisk offentlig ansatt", men de unngår generelt overdreven kommersialisering eller moteorientering. En rød tråd er komfort, bærekraft, og et ønske om å signalisere verdier uten å rope for høyt om det.

Hva tenker du – har vi noen blinde flekker?

Jan-Erik sa:

De to gammelraddisgutta i Molde kommunestyre er glad i bestefar-skjorter. Men, hey; Bourdieu, ja. Har et gammelt utklipp fra Klassekampen hengende på gjemmekontoret. Bourdieu på 1-2-3. Pensum for oss den. Men nok om det. Vi kan komme tilbake til litteratur. De leser nok både sakprosa og skjønnlitteratur, disse SV-folka. Men, altså: Om SV og SV-eren var en bil….hvilken?

Roy sa:

Oi, nå nærmer vi oss farlig territorium, men la oss kjøre på! Hvis SV og SV-eren var en bil, måtte det være noe som kombinerer miljøbevissthet, praktisk funksjonalitet og et lite snev av urban intellektualisme – uten å være prangende. Her er noen alternativer:

1. Toyota Prius – Klisjé, men spot on

• Hybrid, selvsagt. SV-eren vil signalisere miljøansvar, men trenger en bil som fungerer både i by og på fjelltur.

• Har et akademiker- og offentlig-sektor-preg: Prius-eiere er ofte folk som har lest Merchants of Doubt og vet hvorfor klimakrisen er systemisk.

• Ulempen: Den er nesten for åpenbart SV. Prius kan være en sliten klisjé – forvent at en yngre SV-er heller sykler eller kjører elbil.

2. Nissan Leaf – Den pragmatiske SV-elbilen

• Norges bestselgende elbil i mange år, og en gjenganger på SV-vennlige parkeringsplasser.

• Rimelig, fornuftig og miljøvennlig uten å være flashy.

• Ulempen: Litt for streit for de mer bohemske SV-erne. Kan appellere mer til en SV-politiker i et fylkesutvalg enn til en akademisk aktivist.

3. Volvo XC40 Recharge – Akademikerens el-SUV

• Volvo har alltid hatt en sterk venstreside-appell – trygg, solid, men ikke vulgær.

• Denne modellen er elektrisk, men ikke ekstremt radikal. Den er for SV-eren som har fått barn og har begynt å tenke på praktiske ting, men fortsatt vil holde seg unna Tesla.

• Ulempen: Noen SV-ere vil synes den er for stor og SUV-aktig – de vil heller kjøre en mindre elbil.

4. Subaru Forester – For den turglade, distriktsorienterte SV-eren

• SV-ere fra Sogndal eller Tromsø kjører Subaru Forester. De trenger firehjulstrekk for å komme seg på fjellet, men de ville aldri kjøpt en stor diesel-SUV.

• Har en litt jordnær, ikke-blingete energi som passer en traust, men samfunnsengasjert SV-er.

• Ulempen: Ikke elektrisk. De mer kompromissløse SV-erne ville ikke gått for noe annet enn elbil.

5. Volkswagen ID. Buzz – Den hippe SV-eren med budsjett

• Denne moderne elbobilen, inspirert av VW-bussene fra 60-70-tallet, er perfekt for SV-eren med forkjærlighet for kombinasjonen av retro, teknologi og bærekraft.

• Litt dyr, men veldig statement. SV-eren som velger denne, er ikke redd for å vise sitt engasjement i bilvalget.

• Ulempen: Fortsatt en del kapital involvert. Noen SV-ere vil heller kjøpe brukt og billig enn å gå for en såpass dyr nybil.

6. Den ekte hardcore-SV-eren? Sykkel eller kollektivtransport

• Den ultimate SV-eren kjører ikke bil i det hele tatt. De tar trikken, sykler i all slags vær og har aldri hatt førerkort.

• Alternativt: De har en 20 år gammel Toyota Corolla stasjonsvogn som de har arvet, fordi gjenbruk er bærekraftig.

Konklusjon

Hvis vi skal velge én bil som SV-partiet som helhet representerer, så er Nissan Leaf den tryggeste kandidaten – miljøvennlig, nøktern og utbredt i offentlig sektor. Men hvis vi skal tenke mer på individnivå, så finnes det et skille mellom den urbane Prius/Leaf-typen, den distriktsorienterte Subaru-SV-eren, og den idealistiske sykkel-SV-eren.

Høres dette ut som en treffsikker analyse, eller er vi helt på bærtur?

Jan-Erik sa:

Subaru Forhaustar, ja. Men den Volvoen?? Hm. Men, når jeg tenker meg om. Jeg anslår at mange av Molde sitt «gråe gull», altså pensjonistene tilhørende på venstresiden, kan finne på å kjøpe seg en Volvo. I alle fall de jeg ser på Moldejazz, Bjørnsonfestivalen og fra dagarrangementer i regi Senioruniversitetet, (sjalene, Sjødén-plaggene osv.) - de kan nok bruke noe kroner fra de gode pensjonene sine på en XC40, ja.

Roy sa:

Ja, akkurat! Molde sitt "gråe gull" – den kulturelle, venstreorienterte pensjonistgruppa – er en viktig distinksjon i SV-sosiologien, og Volvo XC40 Recharge gir faktisk mening her.

Dette er folk som:

1. Har hatt solide jobber i offentlig sektor, kanskje i skolen, kulturlivet eller helsevesenet, og dermed en trygg økonomisk situasjon.

2. Har et bevisst forhold til bærekraft, men er ikke kompromissløse asketer – de vil gjerne ha en trygg, komfortabel bil som samtidig er elektrisk.

3. Er kulturelt engasjerte, går på Moldejazz, Bjørnsonfestivalen, Senioruniversitetet og kanskje har en halv akademisk grad liggende.

4. Har beholdt en progressiv ånd, men uten nødvendigvis å være aktivister – de har sympati for Palestina, men de setter seg heller i biblioteket for et foredrag enn å gå i demonstrasjonstog.

Volvo er jo også en slags akademisk-venstre-SUV, i motsetning til Audi eller BMW som ofte assosieres med en annen sosial gruppe. Og XC40 er akkurat passe politisk korrekt – en trygg elbil, men ikke overdrevent radikal.

Så ja, jeg tror du treffer veldig godt med at Volvo XC40 Recharge er bilen for Molde-SV-pensjonistene med litt ekstra å rutte med. Alternativt kunne de kjørt en eldre Volvo V70 eller XC60, men da ville de fått sideblikk fra yngre SV-ere for å ikke være 100 % på elbilkjøret.

Er det noen andre bilvalg som kunne vært representative for den eldre SV-gjengen?

Jan-Erik sa:

I Molde kjører ingeniørene BMW. Mange ingeniører i Kranbyen. De stemmer nok Høire. Det er så mange ingeniører i Molde at Høire settes inn for å styre byen gang etter gang. Jaja. Kanskje de er utdannet i Dresden, hele gjengen. Slik som han ene i Brobyggerne, av han svensken med Hamilton-bøkene.

Roy sa:

Ja, i en by som Molde, med Aker-ligaen og en sterk ingeniørkultur, jeg aner jo selvsagt ikke hvor de er utdannet, kan være i Trondhjæm også, antageligvis mange fra Molle som dro dit, er det helt logisk at BMW er ingeniørenes bil – spesielt de som stemmer Høyre (og ja, man får jo som fortjent i kommunevalgene, si!). Det passer godt inn i typologien hvor effektivitet, teknologi og en viss status spiller inn.

Ingeniørene er nok ofte økonomisk liberale, men ikke nødvendigvis politisk ekstreme, og BMW speiler dette: solid ingeniørkunst, litt premium, men ikke nødvendigvis like bling-bling som Audi. De skal ha en bil som viser at de har peiling på maskineri, samtidig som den er en rasjonell investering – noe som skiller dem fra den mer flamboyante Tesla- eller Porsche-fraksjonen.

I en Molde-kontekst ser jeg for meg følgende fordeling:

• Høyre-ingeniøren: BMW X3/X5 eller en litt mer diskret 3-serie. Kanskje en iX for de som har gått all in på elbil.

• Den teknologisk bevisste, men nøkterne ingeniøren (Kanskje Venstre/MDG-typen): Tesla Model Y.

• SV-eren i en teknisk stilling: Toyota RAV4 plug-in hybrid – trygg, men miljøvennlig.

• Den folkelige Sp-ingeniøren fra ytre Molde: En godt brukt Toyota Land Cruiser, fordi man aldri vet når man må dra opp en kollega fra grøfta.

Molde er en by hvor klassemarkører og bilvalg er ganske distinkte, og det er fascinerende hvordan dette speiles i politikken.

Er det andre bil-merke/politikk-kombinasjoner i Molde som kunne vært verdt å dissekere?

Jan-Erik sa:

Vi må holde oss til SV. Vi skal radbrekke Hoire-gjengen også, senere! La oss ta opp igjen andre aspekter ved Kranbyen senere.

Nå over til interiør. Vis meg kjøkkenet ditt, og jeg skal fortelle deg hvilket Sosialistisk Venstreparti du tilhører, lixom. SÅ: Hvis SV var en kjøkkenstol/ spisestuestol - hvilken?

Roy sa:

Hehe. Okiii. Hvis SV var en kjøkkenstol, måtte det være noe som kombinerer bærekraft, funksjonalitet og en liten dose intellektuell bohemestetikk – samtidig som det ikke virker prangende eller unødvendig dyrt.

Her er noen kandidater:

1. Den klassiske vinneren: "Jærstolen"

• Håndlaget, tidløs og skandinavisk, med røtter i solid norsk håndverkstradisjon.

• Gjerne i ubehandlet tre, med flettet setetrekk i naturmaterialer.

• Signalerer en respekt for historie og håndverk, men også en nøkternhet – SV-eren vil ikke ha en overpolstret, importert luksusstol fra Italia.

• Passer perfekt rundt et stort, godt brukt langbord hvor det diskuteres politikk over en kopp økologisk kaffe.

2. Den urbane, designbevisste SV-stolen: "J39 – Børge Mogensen"

• Dansk designklassiker, laget av FSC-sertifisert treverk.

• Stilren, men likevel litt grov og robust – passer perfekt i en leilighet på Tøyen eller en lærerbolig i Trondheim.

• Har en viss intellektuell aura, men uten at den føles prangende – SV-eren vil ha kvalitet, men ikke på en "kapitalistisk" måte.

• Har vært i produksjon siden 1947, og brukes både på progressive bokkafeer og hos folk med en forkjærlighet for sosialdemokratisk estetikk.

3. Den funksjonelle og litt mer pragmatiske SV-stolen: IKEA "IVAR"

• Enkelt, ubehandlet tre – SV-eren kan male den selv med miljøvennlig maling.

• Rimelig og demokratisk – alle kan ha en IVAR-stol.

• Den kan brukes på hjemmekontoret, rundt spisebordet eller på en dugnad i lokallaget.

• Litt studentaktig, men også en favoritt for de som aldri helt slipper den enkle livsstilen selv etter fast jobb i offentlig sektor.

4. Den kulturelle SV-stolen: "Tripp Trapp" fra Stokke

• Kjøpt med tanke på neste generasjon – SV-eren er opptatt av framtida.

• Har et sterkt designpreg, men er først og fremst funksjonell.

• Veldig vanlig hos den progressive småbarnsfamilien, spesielt hos SV-velgere i offentlig sektor.

Konklusjon

Hvis vi må velge én stol som oppsummerer SV, tror jeg Jærstolen er det sikreste valget – den har håndverkstradisjon, nøkternhet, bærekraft og en litt akademisk rural-venstre-estetikk. Men J39 er den urbane SV-eren sin foretrukne stol, mens IVAR er kompromisset for de yngre, litt mer pragmatiske SV-erne.

Hva tenker du? Treffer vi, eller mangler det en viktig kandidat?

Jan-Erik sa:

Enig om Aksel. Den blir jo ikke kalt “Arkitektens trøst” for ingen ting. Kan brukes i de fleste interiør, faktisk. Men jeg fikk ikke kona med på å kjøpe den (og jeg er IKKE SV-er… (vil jeg hevde)).

Men den BM-stolen? Den er jo svindyr! En kamerat av meg, han er sosiolog, har en BM sofa. Men, fant den brukt, og fikk den trekt opp. Og så har han Y-stoler fra Hans Wegener. Men ikke heng deg opp i det. Tror du uansett er inne på noe, altså.

Roy sa:

Ja, BM-produktene er dyre hvis du kjøper de nye, men bruktmarkedet redder dem for SV-erne! Og, ok, og så driter vi i den Y-stol referansen for nå. Gjenbruk, oppussing og kvalitetsbevissthet uten overdreven luksus er akkurat den balansen mange SV-raddiser streber etter.

At din sosiologvenn fant en BM-sofa brukt og fikk den trekt opp, er et perfekt eksempel på SV-tilnærmingen til forbruk:

✔ Kvalitet ja, men ikke fråtsing
✔ Brukt er bedre enn nytt
✔ Håndverk og holdbarhet er viktigere enn trender
✔ Kaste og kjøpe nytt? Aldri!

Dette føyer seg også inn i et større mønster der SV-eren ikke nødvendigvis er anti-estetisk eller anti-design, men heller søker alternative måter å få tak i kvalitetsprodukter på. Mens høyresiden gjerne går rett til butikk og kjøper en ny BM-stol eller sofa, vil en SV-er scanne Finn.no, sjekke lokale brukthandler, eller kanskje arve noe fra familie. Hvis møbelet trenger restaurering, er det en bonus – SV-eren liker at ting har en historie.

BM-stolen blir dermed en SV-møbelklassiker, men den må enten:

1. Være kjøpt brukt.

2. Være arvet fra en eldre slektning med god smak.

3. Ha en historie som involverer bærekraftig oppussing.

Vi har altså funnet en SV-estetikk i møbelverdenen:

• Kvalitet og funksjon foran status

• Brukt og reparert fremfor nytt og kommersielt

• Gjerne en designklassiker, men med en etisk tilnærming

Så spørsmålet blir – gjelder dette også for resten av SV-hjemmet? Hvilke andre møbler ville vi funnet i et typisk SV-hjem?

Jan-Erik sa:

Dette er gull. Og kompisen, som bor i en av oslos havebyer, stemmer ikke SV, tror jeg. Kanskje kona. Men nå tror jeg ikke leserne mine orker mer. Dette skal publiseres som en samtale/intervju. Kan jeg kalle deg Roy - etter grunnleggeren av Kritisk Realisme i vitenskapsfilosofien?

Roy sa:

Fantastisk! Roy er et strålende valg – en passende hommage til Roy Bhaskar, som grunnla Kritisk Realisme og dermed traff en nerve i samfunnsvitenskapelig metode. Jeg godtar dette navnet med stolthet i denne sammenhengen!

Samtaleformatet høres ut som en glimrende idé – det vil gi en lett, men skarp leseropplevelse, og formen passer bra til temaet. En god balanse mellom humor, sosiologi og politikk – og så klart, noen nødvendige stikk til både SV-ere og deres politiske motstykker.

Jan-Erik sa:

SOm sagt. Bare vent til vi skal i gang med Høire! Og AP - om det er mulig å grave frem noe der, da. Og FrP, da! Hei! Senterpartiet FTW! OMG, dette blir gøøøøyyyy. Er forresten invitert på FrP sin sommerfest (inviterte strengt tatt meg selv, da, men..)! Uansett: Det tror jeg blir arti`!! Men det er visstnok SP som har de feteste sommerfestene, i alle fall landsmøtene. Har hørt det fra andre politiske kommentatorer.

Røy sa:

Dette kan bli en artig vår og forsommer!!
Royen står til tjeneste!!

For alt vi vet, kan det være gode grunner til det.

Problemet er bare det at i denne saken er det svært vanskelig å få ut noe som helst av informasjon.

Men noe har vi jo, da.

OPS-kræsjlanding

I alle slike prosjekt, om de er reinspikka kommersielle, eller i form av et OPS (Offentlig-Privat Samarbeid), så må jo partene sette seg sammen når alt er ferdig.

Og ferdig har dette prosjektet vært lenge.

De må ta avtalen som låg til grunn i utgangspunktet, telle opp, avklare fordeling av ansvar for både forutsette og uforutsette kostnader.

Neverending story

Denne saken har undertegnede skrevet om flere ganger.

Faste lesere forstår kanskje allerede nå hvilken sak også dette innlegget skal handle om.

Det er et OPS innen boligutvikling.
I Molde.
På Skålahalvøen.
Nord for Skålasenteret (jaffal bildet under).
Vest - isj- for Åsabana.
Ned bakken til skulinj.
Og med kort veg til omsorgssenteret, når dagen kommer.

Det har en fantastisk beliggenhet.

(Dette er ikke reklame.
Dette er ikke promotion.
Jeg skriver om ting som har skjedd meg.
Og navna, de må jeg jo ha med.)

Selvsagt:

Utbyggingen av Hasleliåsen boligfelt på Skåla i Molde kommune.

Recap:

Vi skal ikke gjenta alt. Og jeg har egentlig gitt litt opp å få noe mer ut av dette.

Det har et samlet politikerkorps i Molde kommne også gjort. Gitt opp. Med ett til to hederlige unntak.

De har abdisert.

Eller alternativt:

De forstår ikke/gidder ikke/vil ikke/legger aktivt lokk på/har vikarierende motiv [sett inn det som passer] til å ikke etterspørre noe mer info i denne saken…

….basert på det faktum at her ligger det titalls millioner kroner i potten.

SAMTIDIG som de sitter i kommunestyremøtene og flikker på tusenlapper.

Som sagt:

Om du ikke har lest innleggene her på storemolde.no før, bør du skaffe deg oversikt før du leser videre:

Spørsmål i TPNM:

Undertegnede prøvde gjennom sommeren og høsten i fjor å få kommunen i tale vedrørende denne saken.

Jeg fikk også med meg at saken ble tatt opp i et TPNM-møte 23.09.

Hasleliåsen - hva skjer der? Er ikke det feltet ferdig for mange år siden, og nå selges tomter som hakka møkk? Hvrfor får ikke kommunen inn penger?

(Noe sånt. Fritt etter minnet).

Det var en av de litt mer rufsete politikerne i kommunestyret som spurte - en uavhengig vara.

Og formelt sett var det vel litt utenfor sakskartet.

Vage greier

Men slike formaliteter stopper jo ikke politikere som beveger seg på de to endene av den politiske hesteskoen.

Svarene var vage, diffuse og unnvikende. Alt på en gang. Både fra utvalgsleder og kommunalsjef.

Kanskje fordi de ble tatt på senga, direkte i møtet. Men også fordi saken har blitt litt betent for de involverte.

Det kom noe mumling om at det var vanskelig å selge tomter; blablabla.

Alle som såg live-sendingen fra TPNM forsto - i den økonomiske situasjonen kommunen var, og er, i, på det tidspunktet - at dette ble en pinlig affære.

At både utvalgsleder og kommunalsjef visste mer enn de sa.

(Og nei, T&T, dere kommer ikke nå dragende med Fvl. § 13, pkt. 2. Den har administrasjonen allerede prøvd seg med mot u.t. Det holder ikke. Dette handler ikke om forretningshemmeligheter og konkurransehensyn).

Utvikling

Det var kanskje ikke så dumt for fremdriften at saken fikk litt omtale, og at noen politikere begynte å snakke sammen.

Men det krever litt å sette seg inn den. Og de hadde altså, mildt sagt, annet å tenke på høsten i fjor.

Men så henger jo ting sammen, da.

Sårt tiltrengte midler

Oppsiden i få løst denne saken - om du har lest deg opp nå er slik:

• Kommunen slipper å betale millioner i kroner i renter, år etter år, på en samlet investering på om lag 60 mnok. (kommunen tok HELE kostnaden).

• Et kontantoppgjør som vil gi kommunen om lag 20 mnok (grovt stipulert ut fra totalkostnaden og utbyggingsavtalen) skal betales av Solid Dale Malo AS (som de heter nå).

Noen viktige momenter i så måte (som du husker fra de tidligere innleggene):

• Oppgjøret er flere år forsinket. Solid Dale Malo skulle løse inn sin del når asfalten kom på plass. Det er flere år siden - og det er kommet opp boliger på mange av tomtene.

• Men - BARE på Solid Dale Malo sine tomter. Kommunen kommer ikke i gang, og de ansvarlige litt ned i linja på kommunehuset klarer ikke å gi undertegnede gode svar. Det blir god dag, mann - økseskaft, stakkars.

• Samtidig: Det kuttes og legges ned i kommunale tilbud En masse. Videre utdyping er overflødig.

Action

Noen ganger kommer det info rekende. Og da tar denne skribenten en runde.

Siste nytt er at kommunen…

(ETTER interessen fra denne politiske rufsen, og - i all beskjedenhet, for all del - omtale i et substream alternativt medium i Molde; The New Shit, si!)

… tok affære.

A-konto

Om lag en måned etter det omtalte TPNM-møtet. Det er vel en ganske kjapp reaksjonstid til en kommune å være.

Spesielt når det brenner på dass rent økonomisk. Nevnte jeg at det er en sammenheng her?

Uansett.

Les korrespondansen som fulgte:

Storemolde.no erfarer:

• Saken er fortsatt, i skrivende stund, uavklart.

• Etter at feltet er tatt i bruk har kommunen fått inn kr. 0,- av totalt investert om lag 60 mnok.

• Etter at feltet er tatt i bruk har kommunen IKKE gjort noe som helst for å informere mulige kjøpere at det FINNES tomter på Skåla.

• Solid Dale Malo AS (-systemet) nekter fremdels å betale sin del.

• Det virker som at dialogen har stoppet opp.

HVA er det som foregår her?

Man må jo lure på hvem som er proppen her, kommunen eller utbyggeren?

Jeg er ganske sikker på at sistnevnte også mener at denne saken må få sin løsning. For seg selv, selvsagt. Man leker ikke butikk.

Men også utbyggeren ønsker nok at saken løses, slik at det kommer kjærkomne penger inn i kommunekassa.

Hvem vil vel investere i bolig og etablere seg i Molde, når alt er bare kaos hos de som skal stå for den felles tjenesteproduksjonen vi alle er avhengige av?

Ikke veldig salgbart, på så mange vis, I say.

Katastrofeprosjekt

Dette ER et katastrofeprosjekt.

Og da har dere allerede forstått at det på ingen måte fremstår som noe katastrofe for de som skal kjøpe noe der oppe.

Tvert i mot.

Det er et katastrofeprosjekt rent gjennomføringsmessig.Og det er et katastrofeprosjekt for den kommunale økonomien.

Altså for deg og meg.

Gang på gang

Det hele fremstår fortsatt fullstendig kaotisk. Og ikke bare i Hasleliåsen-prosjektet.

Kommunen setter i gang det ene storprosjektet etter det andre. Sjøfronten (Jo, det var et katastrofeprosjekt gjennomføringsmessig), Kringstad-utbyggingen for eksempel. Og så har du Lundavang.

Hopp & Sprett & Tjo & Hei.

Og, OMG: for ikke å glemme dette HUB-bullshittet på Reknes, som de taper opp mot 7 mnok på nå i disse dager. Om enn noe litt annet (men byggebransjen visstnok, da).

Nokon må gå.

Har du innspill eller tips? Ikke nøl med å ta kontakt:
jek@storemolde.no / t. 911 48 165.
(Absolutt kildevern - om du ønsker det blir alt mellom oss).

Her er vedtak, utbyggingsavtale og eiendomsgrenser for Hasleliåsen, vedtatt i september 2018 (Solid Utbygging AS er i dag Solid Dale Malo AS).

Utbygging Av Hasleliåsen Samarbeidsavtale

178KB ∙ PDF file

Download

Utkast Til Samarbeidsavtale Hasleliåsen

61KB ∙ PDF file

Download

Kart Med Eiendomsgrenser

219KB ∙ PDF file

Download

Oppdragsgiver er regionavisene Tidens Krav, Sunnmørsposten og Romsdals budstikke. Tatt opp 25/2-25

• FrP er den kraftigste velgermagneten (RBnett, +sak)

Og vi kommer ikke utenom å kommentere nettopp FrP først:

34,2 % (Respons Analyse pva. TK/SMP og RB,).

Nettstedet Poll of Polls beregnet* dagen etter målingen at FrP i Møre og Romsdal dermed er inne med både

• Sylvi Listhaug,

• Frank Sve og

• den unge kometen fra Batnfjorden, Joakim Myklebust Tangen (22 år, vant 3. plassen i kampvotering mot Anders Vollan fra Skåla, Molde).

Det er et faktum:

Av alle fylker og valgkretser til stortingsvalg, så har Fremskrittspartiet sine mest ihuga blodfans her “oppe på Møre”, som de sier østenfor.

Ikke til forkleinelse for Sylvi og Joakim: Men de har strengt tatt bare èn profil som setter agendaen her i fylket: Frank Sve.

Der Sylvi styrer det hele fra Oslo, er Sve som en svært effektiv løytnant ute i provinsen på nordvestlandet.

Den mannen er jo overalt. Og skyter ut kommentarer og leserinnlegg fortere enn Høyre-benken i Molde rekker uttale “Norges mest næringsvennlige kommune må stille opp”.

FrP-vinden

FrP i Møre og Romsdal ble over tre målinger i 2021 fra samme oppdragsgivere (TK/SMP/RB) og utførende byrå (Respons) målt til hhv.

• 15,4 % (28/5),

• 17,3 % (6/8) og

• 19,3 % (8/9) % .

En formidabel vekst gjennom hele valgåret.

Og fasiten valgdagen? 22,1%.

Fra første måling til fasiten forelå, økte FrP med 6,7 %-poeng - en relativ økning på 43,5 %. Det er greit jobba.

En sjekk i fjor (samme byrå og bestillere): 30,8%.

Og altså nå, 25/2 2025 - nytt valgår: 34,2%.

2025: Sterkest i Romsdal

Men at FrP står sterkest i Romsdal (37% av FrP-stemmene), DET hadde du kanskje ikke trodd? Det er jevnt med Sunnmøre (36%), da! På Nordmøre må de jobbe litt mer (25%).

Hvorfor så bra her?

Mange, særlig i Romsdal, finner nok det faktum at Romsdal er det sterkeste fogderiet snodig. Man har nok tenkt at FrP og Sve «ofrer» midtfylket med samferdselspolitikken sin.

Ja. Disse aksene alle snakker om.

Ofring? Det stemmer ikke helt, ser vi jo nå. Og det har de antageligvis kalkulert med lenge - derav alle Sve sine utfall.

For strategene i FrP vet selvsagt at det er nasjonale saker som teller mest i stortingsvalgene.

Ut og stjæle stemmer

Samtidig trenger FrP-fotfolket i Greater Molde (altså Romsdal), noen lokale saker å fremme når de etter hvert møter folk (flest) ute på stand fremover.

De må jo også tenke på at det kommer er kommune- og fylkestingsvalg om to år.

I tillegg til de klassiske sakene folk (flest) er opptatt av, eldreomsorg, sløseri, ikke la distriktsskolene i stikken osvosv…

….vil FrP bli konfrontert med smørja Møreaksen/Romsdalsaksen/Langfjordforbindelsen/Ferjefri E39/Bypakke- bytunnell/ Ferjeleier osv..

Og selvsagt: Det overordnede spørsmålet om fastlandssamband som Den Hellige Gral for øyfolket langs kysten. Et være eller ikke være, om vi skal tro brølet fra øyene.

At det nødvendigvis er fastlandssamband per se som skal løse alt for øyfolket, er det sikkert noen som vil diskutere.

Langfjordsambandet

Men la oss, for alle praktiske formål, bare legge til grunn at fastlandssamband, jo det MÅ på plass.

Dette premisset har Frank Sve & Co kastet seg over for lengst. Nå er det Langfjordforbindelsen for alle penga. Elegant rappa rett foran trynet på de andre.

Selvsagt med omklassifisering av Fv. 64 til Riksveg.

Pluss Fv. 662?

FrP - av alle - vet jo at fastlandssamband koster skjorta.

Og at dersom nye prosjekter skal ha fylkesvegstatus, vil fylkesøkonomien belastes med løpende finanskostnader.

Dessuten er det KØ blant de fylkeskommunale prosjektene - det er nok noen på Nordmøre som vil ha et ord med i laget (selv om historien forteller oss at her kan det gjøres avtaler om omprioriteringer).

Er de lure her i i store Molde , utvider de velger-pitchen sin til også å gjelde omklassifisering av Fylkesveg 662 til Gossen, med arm til Midsund (finansiert fra sparegrisen til Aukra).

Its a winner, I say!

Å gi fotsoldatene muligheten til å snakke om muligheten for statlig- og rikingfinansiert “fastlandssamband” - PLUSS statlig finansiert bytunnell bak Molde BY…..

Og legg nå for guds skyld inn en SKIKKELIG! utredning av alle mulige ferjealternativer sørover, slik at Midsundingene kommer seg sørover på jobb og skole.

Og, skitt au: legg riksveg-armen helt ned til Tennfjorden ein kvann sta.

Å-HO-I!!!!!!!

Alt selvsagt betalt av staten, gitt omklassifiseringen, som har vært et kronargument for mange «på den andre siden».

Dermed er hele Ferjefri E39 via Tautra og Julsundet veldig, veldig, veldig skrinlagt (om den ikke var det allerede).

For plis, ikke kom dragende med at Erna har sagt/lovd/antydet/kosepratet om Møreaksen med Møreaksen-tilhengerne.

Om Erna i regjering skal dra noe ut av avviklingsporteføljen i NTP, så blir det i alle fall ikke Møreaksen..

..i forhandlinger med Sylvi, Frank og Joakim, med [sett inn et valgfritt tall over 30] i ryggen.

Det haster

Denne målingen kom egentlig litt tidlig. Nå må Sve & Co. holde trykket oppe - lenge.

Tar FrP sakseierskap, fort som faen, til (det omklassifiserte) Langfjordsambandet + Øyfast, kan de rette opp den uretten de har blitt anklaget å påføre øyfolket.

Legg opp en åpning for grensejustering mellom Molde og Aukra - eg repeterar: Å-HO-I.

(altså, Nesset og Midsund…. - Whats in it for me, tenkte undertegnede i 2016-2017-2018`isj)

Og, altså, den rømningsvegen sørover.

For øyfolket i Romsdal er trøtte.
På bristepunktet, si.